lørdag 31. juli 2010

Å, så leit det er å ha ferie!!

Haha, særlig leit tenker jeg! Da er vi såvidt innom heimen og vasker noe klær og selger litt biler før vi durer videre til Piflelandet Denmark i natt.

Vi har hatt en nydelig, snau uke på hytta med sambo's fetter og fetterinne, og været har faktisk vært tålelig bra - bortsett fra den dagen vi valgte å gå Galdhøgpiggen da... Da var det seff tett tåke!


Men det var en fin tur, og sånn for min del kanskje like greit at det var tåkete - jeg har jo høydeskrekk!

En uke på fjellet går alltid altfor fort, men denne gangen overgikk ferieklokka virkelig seg selv - svisj, så var uka over.... Vi har gått turer, syklet, og jeg og fetterinnen leide oss kano en dag og padlet hele kyst-Norge, samt dro til med en svipptur innom Murmansk, Varmland og andre nabosteder! Mer informasjon om turen finner du her. En uforglemmelig tur, og imponerende at vi klarte å svare riktig på alle spørsmålene, tross et strikt dommerpanel. Belønningen var i form av øl i det vi fosset forbi Nordkapp, og kaffe/baileys i det vi hadde rundet hele landet. Det var særdeles godt å ligge til kai i Murmansk og nyte en Tuborg Lime Cut i solskinnet, det må jeg si! Vel unt!

Bilder og referat får komme senere, nå setter vi straks nesa mot Gøteborg og så Lønstrup!

Sommerklem til dere alle!!

torsdag 22. juli 2010

Oh salige sommerferie!!!!

Her telles det ned så det holder - ferien nærmer seg! Sniken sambo har tjuvstartet og fyker avgårde til hytta i morgen tidlig, mens jeg og fetterinna (dama til fetter'n til sambo) kjører oppover etter jobb i morgen - og fetter'n sjæl er såpass lat at han sykler opp - til Skei. Hver sin smak sier nå jeg!!!


Jeg elsker ferie, men gud som jeg hater å pakke!! Dessuten er jeg oppvokst i et hjem hvor man alltid støvsuger og vasker før man drar - noe pappa mener er idiotisk: Er man redd for at innbruddstyven skal spre rykter om at man er rotete?? Uansett, det er noe med det å komme hjem til nylagte hybelkaniner, og ikke de du dro fra! Dessuten skal jo pappa bo her en stund fordi han skal passe Odin, samt holde styr på sine egne to rabagaster, så i dette tilfelle antar jeg at han er noe takknemlig for at vi har dratt over gulvet!


Jeg var i Sverige på mandag, og i dag var jeg og fetterinnen og handlet på Obs - det må jeg si - matbudsjettet vårt er på størrelse med en middels lukseriøs sydentur! Sambo fikk - hadde han bare hatt hår - bakoversveis når han hørte hvor mye penger jeg hadde brukt, men tro meg, han er den første til å tømme boden for godteri og kjøleskapet for øl. Det er noe eget ved gutter - de har virkelig ikke peiling på hvor dyrt det er med mat og godis!

Etter at jeg tilbød han å bare kjøpe seg en pakke pølser og ikke bli med på "spleiselaget"( i den grad man kan kalle det det når man har felles økonomi), så ble det stille. Tenker han overtalte seg selv til å spytte litt i potten for å få andebryst og superchips!

Det blir nok lite blogging fremover, siden jeg ikke er av den sorten som har faks, telefon, internett og brevdue på hytta. Mobilblogging vil dessverre ikke funke på mobilen min, og bokbussen har sluttet å kjøre... Uansett håper jeg dere kikker innom en gang i blant, og jeg kan røpe: det blir en liten giveaway i anledning 1 000 besøkende ;-)

God sommer, godtfolk!!!

tirsdag 20. juli 2010

Med hue under armen, og armen i bind

kommer jeg hjem fra joggetur, og er litt - eller godt over middels kan man vel si - amper!

Som jeg tidligere har nevnt en og annen gang, er det ingen uke uten skrubbsår og uhell her i Engaveien. Er man født under en grå sky, så er man jo engang det, og det ser liksom ikke ut til å forandre seg. Noen kan vel kanskje si at jeg utfordrer skjebnen litt med alle de rare påfunnene mine, og at det er derfor det stadig vekk ender med plastring, men personlig mener jeg at en joggetur med bikkja ikke går under ekstremsportkategorien, og derfor i teorien skulle kunne foregå uten påfølgende desinfisering av en stakkars skrubbet kropp. Jeg vurderer å leie ut den vorsteheren til en hudpleiesalong - "kroppspeeling utført av profesjonell - all hud på Deres kropp skiftes ut! (det tar dog noen uker før De kan stå, sitte og ligge normalt, men DE blir glatt som en barnerumpe (vi påtar oss intet ansvar for eventuelle arr De måtte pådra Dem))"

JO TAKK! Dum som jeg var tok jeg med meg Odin ut i det lette sommerregnet og gikk på oppoverbakkene og grusveien innover mot vannverket med friskt mot. Jeg liker å jogge i duskregn, man føler seg brått hakket tøffere, og samtidig får man kjølt ned de - i mitt tilfelle - rødlilla kinnene som truer med å koke helt opp til øyelokkene. Turen var fin den, helt til vi skulle ned den siste bakken. Da bestemte den utspekulerte dævel'n seg for at han rett og slett skulle bråstoppe og pisse på hekken til den ene gården der oppe, noe jeg aldeles ikke var enig i, ihvertfall ikke på så kort varsel. Så jeg nappet han med meg, og dermed bestemte han seg for å krysse veien - mellom beina mine. Da kan man jo selv tenke seg hvordan det gikk!

Klarte nesten å redde meg inn, men bena får merkelig nok en hinsides fart på seg når man prøver å stoppe kroppen fra å gå i knestående, og det gjør jo etter min erfaring stort sett bare saken verre. Så etter å ha flaksa litt bortover, kommer den hersens bikkja tilbake, bare for å få spent SKIKKELIG bein på meg - OG DER FOOOOR'a!

Jeg er jo av den skole at når man først gjør noe, så skal det gjøres skikkelig! Det gjelder visst tryning også. Ikke veit jeg åssen jeg klarte det, men nå sitter jeg med høl på kneet, direkte innsyn til en knoke i hånda, blodutredelse på skulderen og knekt stolthet - for ikke nok med at man møter asfalten på minst mulig grasiøs måte - Odin syntes tydeligvis jeg ikke var langt nok nede, så han løp likegodt over meg. Takk for hjælpa liksom!

Naturlig nok når man tryner og man er usikker på om noen har sett deg - man spretter opp igjen som en strikkball og later som ingenting. Prøver ihvertfall. Men ankelen min kjentes ut som om den var mest keen på å bli liggende igjen i jordet, så jeg tok opp mobiltelefonen.

Odin og sambo står alltid i ledtog, og det burde jo ant meg at det var lite støtte å hente fra matfar.

På mitt spørsmål om han var langt unna fordi jeg sto på et ben et stykke hjemmefra og lurte på om det var lenge til han skulle hjem og kunne plukke meg opp fikk jeg til motspørsmål om jeg kom meg hjem sjæl, og at det var usedvanlig dumt av meg å jogge med bikkja i flexibåndet. Jeg hadde det ikke på flex da, din fjøsnisse - grunnen til at jeg jogger med det er at det er kortere i låst posisjon enn de andre båndene og jeg da har mer kontroll (jommen sa jeg smør)! Trenger jeg å si at han etterhvert snakket til en opptatt-tone?

Sånn oppsummeringsvis må jeg si at jeg er mest imponert over min evne til å få landa mest mulig klønete. Jeg undres over dette fenomenet med å slenge ut armene foran seg i det man ser asfalten komme. Gjør man det i ren refleks, eller er det fordi man faktisk tror det har noe for seg å legge igjen halvparten av håndflaten (eller i mitt tilfelle en håndflate og tre par negloverflater - tror aldri jeg har hatt så tynne negler som nå) på bakken? Jeg hadde antageligvis kommet heldigere ut av det dersom jeg bare hadde latt meg seile pent ned som et seilfly. Dessverre fungerer ikke hjernen på denne måten!

Og siden dette innlegget ble såpass hundevennlig, slenger jeg med et bilde av familiens nyeste medlem, JIPPI!Jepp, hun heter faktisk Jippi - og det er ikke jeg som skal løpe med henne!

Bilde tatt av pappa - som også er eieren.

mandag 19. juli 2010

Nedtelling!!

Blir lite blogging om dagen, pcen min er på oppgradering/rydding/forsøkeråleggeinnGPSkart, så det er bare treskeverket i 2. etasje i Engaveien som er tilgjengelig om dagen - og det er en dagsjobb bare å få syklet den i gang.

Nå går nedtellingen til ferien for fullt og i dag ble billettene til det fantastiske stykket Peer Gynt bestilt.

Bilde lånt fra http://www.peergynt.no/

Jeg har sett stykket MANGE ganger nå, men blir aldri lei - det er så nydelige omgivelser (bortsett fra de gangene det regner). Før har jeg kjøpt billetter i døra fra diverse reiseselskap ol som ikke har fått solgt alt de har kjøpt, men i og med at vi skal på premieren i år, og dessuten er fire stykker, tok jeg ikke sjangsen. Det svir i plånboken, men noe kultur må man vel unne seg?

Ellers er jeg litt gira på å ikke bare være rolig på hytta i år, men reise litt rundt til ymse severdigheter. Vi skal jo gå Galdhøgpiggen, men jeg tenker også å ta en tur med stolheisen opp på Valsfjellet på Gålå og gå innom Solbraa Setermuseum. Mer info om turen finner du her.

Uansett - jeg gleder meg maks til nesten en uke på fjellet med godt selskap!!!!

torsdag 15. juli 2010

Neidaså, døgnet har jo ikke mer enn firogtjuetimer det!

Ingen skal komme og si at det er et slaraffenliv i Engaveien - ihvertfall ikke når jeg først får spiriten over meg! Sambo er på fisketur, så jeg og Odin har hatt aktivitetskveld og "kvalitetstid". Jeg har beiset andre strøket på den ene veggen ute, malt en seng, samt noe annet småtteri, jogget på Hvalstjern og farget håret (samt vask, en fuge og taket).

Å jogge med mr. Vorseth kan være en real utfordring - han er av og til innmari veloppdragen - men i det store og det hele er han gjennomgående uoppdragen og generelt glad i å finne på faenskap.



Som feks dra meg ut i en søledam, eller ta helt av i det vi møter på en annen hannhund som fant det for godt å bjeffe litt mot oss. Holahop, skal love deg det er et syn der jeg står med gjørme til knærne, mp3spiller i hånda og et stykk gærn vorseth som jeg febrilsk forsøker å holde nede etter øra. Man blir kreativ hva angår nye banneord etter hvert!

I tillegg til alt det andre konstruktive jeg fikk gjort i dag, har jeg bestilt en haug med ting på Ebay - hadetbrasisterest av penger ;-)

Siden jeg har vært så flink i dag, kan jeg jo nesten ikke annet enn å belønne meg selv med min favoritt: hvitvin og frosne bringebær!

tirsdag 13. juli 2010

Hvordan bli kvitt telefonselgere

I dag har jeg vært litt full av faen (i motsetning til ellers liksom, tenker sikkert enkelte av leserne mine nu). Det er en telefonselger som har ringt og ringt og ringt i all evig tid til alle mulige tenkelige tidspunkt, og det er like lite irriterende som en skarp stein i skoen. Enkelte ganger har jeg bare latt det ringe, andre ganger har jeg tatt den, men da kommer jo bare opptattsignalet fordi selgeren har fått fatt i en annen i mellomtiden... GRRRRRR.... Men i dag ringte den irriterende vepsen igjen og takket så himmelsk høyt for at han så at jeg hadde vært medlem i en av deres bokklubber tidligere, og om ikke jeg (og så sa han etternavnet mitt så gærnt som det går ann å få blitt, plutselig var jeg visst ukrainsk eller noe i den duren) ville motta en pakke fra en eller annen bokklubb til en verdimellomsjuhundreogtusenkronasjer, hipp hipp hurra!!! Hadde jeg barn i alderen 5-13 i husstanden kanskje, for da kunne jeg få denne eksklusive pakka!



Jeg vet det bare er en jobb for dem, og at brorparten sikkert ikke går inn for å irritere potensielle kjøpere, men den innprogrammerte talen de kommer med, klarer jeg bare ikke å svelge. Så på spørsmålet om jeg hadde noen barn i husstanden svarte jeg bare, og jeg siterer: at jeg sto i operasjonskø før jeg antagelig skulle ha mitt 4. prøverørsforsøk hvis han visste hva det var, og at jeg ikke var av de heldige i denne verden som fikk tredd unger nedover halsen og ut av livmora, og hvis han hadde en bokklubb for hvordan man skulle finansiere alle medisinene, så skulle jeg sannelig melde meg inn der. Sitat slutt. Og trekk pusten.

"eh, nei, da beklager jeg forstyrrelsen"


Og jeg kunne ikke annet enn å le rått for meg selv der jeg gikk. MOAHAHAHAHAH!

mandag 12. juli 2010

For mange ideèr!

Og i dag er spørsmålet:



Den gamle rammen - jeg har som plan å sette på veggordet "VELKOMMEN", men jeg er usikker på om jeg vil male bakplata eller ikke?

Hva tycker ni?

uuuuups!

I går skulle jeg og sambo en tur til hytta til mormor og bestefar i Drøbak, og var enige om å dra ganske tidlig. Sambo skulle bare ut i bilen og fikse på noe på buret til Odin baki bagasjen først, så jeg ble sittende foran pc-en og lese noen blogger, for så pakke baggen med badehåndklær (evig optimist) og fikse litt småting. Syntes det var litt rart at sambo var så treg, men tenkte at han sikkert drev med noe annet i tillegg og at han kom til å komme inn når han var klar.

For noen uker siden sto det en artikkel i en eller annen nettavis om en fyr som hadde ringt politiet tidlig en søndags morgen fordi han var innelåst i sin egen bil og at han ikke fikk tak i samboeren som lå inne i huset og sov. Sola hadde stått opp og det begynte å bli rimelig klamt der inne, så panikken hadde vel grepet han og dermed måtte politiet rykke ut. Mener det sto en setning om at mannen og samboer'n hadde kranglet, og at det var derfor han hadde det minst komfortable "hotellrommet" for natta. Husker jeg humret for meg selv, og tenkte at den slu samboer'n hans sikkert har låst han inne i bilen og bevisst ikke gidder å ta telefonen for å lære han en peng.


Underbevisstheten min syntes visst det var enda morsommere.


Vi har en svær Pathfinder, med sota ruter.

I det jeg kommer ut, klar for å dra, møter jeg på Odin. Men ingen sambo. Før jeg ser at hele bilen står og vugger, og det kommer et helvetes leven innenifra. For i bagasjen satt sambo. Innestengt!

Han hadde smelt igjen bakdøra for at det ikke skulle komme inn så mye mygg. Det han ikke hadde tenkt på var at siden bilen vår er en to-seter som kan bygges om til 5-seters, så har de sveisa et gitter foran sidedørene bak. Og på bakluka fant han ikke noe håndtak. Så der satt han, og hadde sittet der i nesten en time! Han var ikke så reint lite irritert da gitt!

Men jeg lo godt - dog for meg selv, turte ikke annet.......


Aldri ei uke i Engaveien uten drama!

lørdag 10. juli 2010

Surprise!!

Ok, jeg har løyet - bursdagskvelden i går var ikke bare med meg og Sandy.. Det var nemlig et overraskelsepartey! Dog innkalt i siste liten, men Sandy trodde at ingen andre enn jeg hadde anledning til å feire dagen med henne - alle hadde en eller annen unnskyldning. Men der satt de jammen meg ute på terrassen gitt ;-)


Utrolig koselig kveld - og typisk norsk! Blåste nærmest storm og ble kaldt, men UTE skal vi sitte!!! Mine nyinnkjøpte fleecepledd kom godt med ;-)

Gratulerer med dagen som var i går, snuppa!!

torsdag 8. juli 2010

Multitasking!

Jeg vet ikke hva det er, men jeg har alltid dårlig tid, og henger alltid litt etter med det jeg skal gjøre. Kan ha noe med at jeg har en drøss med prosjekter gående på en gang! Noterer bak øret: prøv å bli ferdig med en ting av gangen!



I dag har jeg trålet Strømmen storsenter med mamsen for deretter å svinge meg rundt på kjøkkenet for å lage kake til min supergode venninne Sandy som har bursdag i morgen og kommer hit på middag... Grilling, sprudlevann, vin, bringebær og opp-ned-kake står på menyen, nam nam!!!!!

 Bunnen (det vil si toppen) på opp-ned-kaka

Men, som vanlig har jeg litt for mange baller i lufta, så mens jeg kaka stekte i en litt for liten form (derav sølvfolien som bølgebryter), skulle jeg smelle sammen en iskake og lage kort. Selvfølgelig hadde jeg glemt å kjøpe fløte, så mens kaka sto i ovnen, måtte jeg fyke i butikken, og dermed mistet jeg en dyrebar halvtime - fillern's tidspress!!

Vel inne i bilen med fløta (som utartet seg til kaffe, potetgull, sjokolade, melis og en fløte ekstra), var det bare å fly lavt hjem - helt til jeg støtte på idioten i audien som hadde gått tom for bensin - midt i veien. 


Og der satt jeg - dritstressa for at kaka sto i full fyr. Og jeg hadde jo naturlig nok ikke tatt med meg mobilen slik at jeg kunne ringe sambo og be han klatre ned fra stillaset og ta ut kaka. Kul som han bensintomme var, skulle han jammen fylle på hele kanna før han prøvde å starte bilen ( som selvsagt ikke startet før endel forsøk), og så kjøre halvveis ut av veien. Jeg er litt usikker på hvilken del av det faktum at min konebil ikke er som andres konebiler, og at jeg trenger den plassen jeg kan få i den lille grusveien vår han ikke skjønte, men noe var det! Ikke søren om jeg kjører ut i grøfta med de dyre (og fullstendig idiotisk malplasserte) felgene våre. FLØTT DEG!!!

Jeg kunne dog tatt det helt med ro da... Kaka var på langt nær gjennomstekt siden jeg hadde brukt en alt for liten form. Iskaka gikk sin gang, og jeg lagde et kort i hurten og sturten... Jaja, Sandy er vel fornøyd med bare litt vin tenker jeg ;-) Hvilket bringer meg over til min favorittsyssel:


Frosne bringebær som bare venter på vinen sin!!!

Ha en fiiin kveld - og takk for alle meldinger jeg har fått på diverse interiørforum etter at jeg spurte om husfarge!

onsdag 7. juli 2010

Valgets kval

er for kvelden hvilken farge vi skal velge på huset! Panelingen nærmer seg (gudskjelov) slutten, og nå skal vi velge farge... Det vil si, vi har bestemt oss for grått med hvite rammer - men hvilken nyanse av grått skal man ta? Det skal jo tross alt se sånn ut (forhåpentligvis) ihvertfall de neste ti årene. Jeg har hele tiden stemt for mørkest mulig, men sambo er litt mer skeptisk. To fargeprøver ble klatta opp på veggen i dag, og jeg tror jeg ihvertfall har eliminert den lyseste...



Men hva tror dere om enda en nyanse mørkere enn den til høyre??

BTW - mange som er inne og kikker, og det er KOSELIG, men jeg hadde blitt enda gladere om flere la seg til som følger! Greit å vite om det bare er mamma som er inne veldig mange ganger :-p

Ikea... sukk og stønn

Vi har stor bil. Fordelen med stor bil er at du alltid blir spurt om å kjøre flyttelass, være med på Ikea, kjøre ved, eller i det hele tatt kjøre. Veldig praktisk, man får være med på alt og slipper å gå glipp av noe som helst.

Så i går var det Ikea med min gode venninne, Frk. Ubesluttsom. Det er forøvrig samme jenta som krabba godt nedi teppene på danskebåten etter Thomas Dybdahl for noen uker siden.

Målet var: SPISESTUESTOLER.

Rett skal være rett, jeg skulle ha stoler jeg også da.

Men har du vært på Ikea før? Har du fått med deg alt du skulle ha hjem? Har du fått med deg alt du ikke skulle ha med deg hjem? Nettopp.

For det er sånn Ikea fungerer. Du drar dit med et mål for øyet, du har lest i boka som blir trykket i flere eksemplarer enn bibelen, og du har funnet hva du skal ha. Du er klar. Men Ikea vil det annerledes. De vil at du skal finne det du skal ha utstilt, så du virkelig får bestemt deg for at det er det du skal ha og ikke en annen versjon. Du skriver opp hyllenummer, og er så fornøyd med det fremtidige kjøpet at du drar med deg en handlevogn i det du går ned i underetasjen - etasjen for alt du ikke visste at du trengte. Du innbiller deg at du trenger handlevogna fordi du skal hente ting i hyllene ved kassa - men vi vet innerst inne bedre. Det er fordi du skal plukke med deg småting som bare koster bittelitt, og i det du endelig kommer deg til kassa, må du ha en vogn til. Eller trenger du egentlig det? For i den hylla produktet ditt skulle ligget - der ligger det bare tomme paller. Og dermed har Ikea lurt deg igjen. Enten grabber du da med deg den versjonen av det du skulle ha som er hakket dyrere  - eller så gjør du som Ikea vil ha deg til å gjøre - kommer tilbake om to-tre uker, og tar samme runden igjen. Og de stearinlysene og teppene og hengerene og pottene du plukket med deg fordi de var så billige, de kommer på sekshundreogtolvkronerogfemtiøre i kassa. Kjempebillig.

Jeg vet hvordan det fungerer - og jeg gjør det gang på gang.

Så om to-tre uker skal vi på Ikea igjen.

Jeg tror jeg har bestemt meg for disse til spisebordet, hva tror dere?

Bilde fra Ikea

mandag 5. juli 2010

Tøffere enn toget


Jeg har hele tiden valgt å være åpen om IVF-prosessen, og har bare fått positive reaksjoner på dette, noe som varmer godt. Det har også mange som har "tømt hjertet" når jeg har vært så åpen om det - overraskende mange kom med sin historie om ufrivillig barnløshet, problemer og hva de har gått igjennom for å få sine småtasser. Det er flere enn man tror som trenger assistanse, og man bør kanskje faktisk tenke seg litt om før man spør folk om når de har tenkt til å få barn! Selv har jeg fått det spørsmålet MANGE ganger før vi fortalte at vi sto i kø for IVF, fordi vi var i den "perfekte" målgruppa for å få barn - stasjonsvogn, hus og hund. Personlig har jeg aldri tatt det til meg når folk har spurt meg, men har heller tatt det med humor og smelt tilbake at vi faktisk har stått i kø lenge, og at det er utrolig dårlig folkeskikk blant folk som får barn - det er mange som har sneket foran oss!! Men så har jeg heller aldri vært så opptatt av å få egenfødte barn heller - fra jeg var liten har jeg sagt jeg vil adoptere, det er kanskje det som har gjort at jeg har en litt annen innstilling enn andre i samme situasjon.


En av mange kommentarene jeg har fått, er at jeg er så tøff som står støtt i dette. At andre ikke ville taklet det på samme måte, og at jeg må være en sterk person. Det er jo hyggelig å høre, men jeg ser ikke slik på saken.


Man velger ikke å være tøff i en sånn situasjon. Man tar det livet gir deg, og så gjør man det beste ut av det. Man har sine tunge stunder, man har sine utbrudd, og man har selvfølgelig en god støtte i de rundt seg. Men til syvende og sist handler det om å snu om på situasjonen og gjøre livet til noe annet enn en klagesang. Nå påstår jeg ikke at jeg aldri klager - for det gjør jeg rett som det er. Men jeg velger å se fremover og ikke grave meg ned. Man må se etter løsninger, ikke låsninger.

Jeg ser ikke på meg selv som tøff - en alenemor er tøff. En overvektig som går ned 50 kilo er tøff. En som drar og jobber på et barnehjem er tøff. En som vier livet sitt til å hjelpe andre må være en av de tøffeste. Min venninne som mistet lille Daniel når han bare var en måned gammel, og som har spontanabortert gang på gang - jeg kan ikke annet enn å tenke på henne med beundring for at hun er den hun er.

Til syvende og sist tror jeg vi alle er tøffe - på vår egen måte.

Siste utkast til artikkelen

kom på mail i dag, og jeg synes den er fin- det er dog kuttet ut litt av hva vi har vært igjennom av operasjoner og undersøkelser og konklusjoner fordi desken har måttet forkorte litt - historien ble for lang. Det er kanskje litt dumt, den gir jo ikke heeelt riktig bilde av veien vår hit, men sånn er det nå en gang. Artikkelen skal vel i hovedsak være for å illustrere en historie om ufrivillig barnløshet og ikke om oss personlig. Foreløpig ser det ut til at den blir å finne på trykk i Gravid, ikke i Foreldre & Barn som den først var tiltenkt. Aner ikke hvor mange som leser dette bladet, og selv har jeg - naturlig nok - aldri lest det, så det blir spennende å se om det kommer noen reaksjoner fra bekjente!

Litt blåmandag på undertegnede i dag - måtte tenke meg om litt i går etter diverse alkohyler som fant veien ned i halsen på lørdag - er ikke ofte jeg blir fyllesyk, men jeg velger å skylde på eeh...dårlig....eh....bringebær?....spruddelvasser?... ja, kall det hva du vil, dårlig var jeg ihvertfall.

Grillet med det ene ferie-venneparet vårt i går, og planla vår tur til det O`store utlandet - DENMARK. Blir en uke i august, og jeg gleder meg til lange dager med forhåpentligvis sol og mye vin (se der ja, lærer aldri) og mye latter.

Uken før det skal vi på HYTTEN med fetter`n til sambo og verdens beste "fetterinne". Vi har det alltid så gøy med disse, ser for meg at magemusklene kommer hjem godt trent - i tillegg skal vi jo bestige Mount Galdhøgpiggen, så jeg kommer nok hjem FIT FOR FIGHT (not, kommer antageligvis rullende hjem)..

Uansett - DET ER SOMMER!!!!!

fredag 2. juli 2010

ÅÅÅÅÅkei, den som jinxa meg

ved fødselen, kan godt ta den tilbake nå!!!



Det er en grunn til at pappa kaller meg for Fomle, og det ER en grunn til at jeg av og til føler at jeg lever under en konstant lokal byge! Det er sjelden svære skader jeg blir utsatt for, men det er alltid ett eller annet.

Gjennom perioden med IVF, er det alltid ett eller annet som har slått seg vrangt, enten så er det kroppen, eller så er legene på ferie, eller jeg er på skolen...



Vi var på Aleris i går, og selv om jeg egentlig ikke husker så mye fra samtalen, kjørte en liten "ut-av-meg-sjæl"-opplevelse mens jeg var der. Men jeg fikk med meg en ting: Legen fant en stor polypp, noe jeg ble sjekket for på Riksen senest i februar. Legen på Aleris syntes det var merkelig at de ikke hadde funnet den under forrige hystoroskopi, for den måtte ha vært der en stund, så stor som den var. Så da var det bare å slenge seg godt til rette i operasjonskøen på Ahus og vente på innkalling.

Flaks at ikke Riksen har klart å finne denne gjennom de ca 3 000 undersøkelsene de har hatt av meg de siste årene. Takk takk.


Som plaster på såret knakk jeg håndtaket på bakdøra på bilen i dag, sånn helt ut av det blå.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...