torsdag 30. september 2010

En sommer slipper taket...

De første frostnettene har ankommet Engaveien, og enten er det jeg som husker dårlig fra år til år, eller så kommer de tidlig i år? Kan man da håpe på en kald, stabil vinter med MASSE snø? Håper inderlig det!


Sambo har reist til en eller annen dalom for å snekre, så Odin og jeg holder alene hjemme fest - med soving på teppet i gangen,  pasta til middag og... jobb...


Men før solen gikk ned var vi en tur i skogen, og hvor herlig det er når høstsola varmer deg i ryggen! De første frostnettene har en vakker innvirkning på naturen - livet krøker seg sammen og titter slapt på høstsola som bringer et skjørt og falskt håp om at frosten ikke kommer - for det gjør den jo....


Skogen er liksom fortsatt full av liv,
men likevel kan man se at den er i ferd med å dra igjen glidelåsen
og legge seg under vinterteppet sitt...


Skogen stivner på en måte i det øyeblikket frosten tar tak -
det kan synes som om edderkoppen frøs fast i sitt halvferdige arbeid.


Livet herfra og ut til snøen faller blir en øvelse i å ta ting som det kommer.


Kveldssolen brenner, men idet den runder hjørnet på horisonten blir det kaldt.


Naturen har gjort jobben sin, nå er det opp til menneskene å avslutte.

Dette fantastiske bildet dukket opp når jeg sto med sola i øynene - herlig når man får sånne bilder uten noe redigering!!


Kontraster

Anettes hus har gitt en utfordring om å vise kontraster i hjemmet!

Siden jeg fortsatt har en kræsjet laptop, slang jeg inn innlegget av kjøkkenet vårt - som er en ganske stor kontrast til resten av huset som for det meste er i lyse farger.... Kjøkkenet vårt kan du se her

Jeg venter og venter

på charmsene til Rosa Sløyfe-armbåndene!! Typisk, det pleier å komme fort som fy når jeg bestiller ellers, men nå - TTT!


Uansett - ha en fin dag!!!

onsdag 29. september 2010

Det nærmer seg juuuuul!!!

Jeg har alltid vært et veldig jule-menneske, selv om jula for meg er forbundet med FULLT kaos på min tidligere jobb i lekebutikken. Jula i fjor var første jula på 6 år jeg ikke hjalp svette fedre, slossende bestemødre og forvirrede tanter og onkler frem i jungelen av leker i desember, og det føltes veldig uvant!!!

Sambo's "DISNEY"-tre fra 2008. Dyrt, men han syntes det var verdt det.. Manglet bare Snipp og Snapp som løp rundt inni treet! For bikkja lå under nemlig!
Jula har de siste årene blitt litt annerledes og ikke fullt så koselige pga dødsfall og lignende i familien, men om jeg vil eller ei - nå kommer snart jula!

Og i år skal jeg prøve noe nytt!

Veien inn til vannverket vårt! Jada, vi bor på lændet
Det ser ut til at Lillekatt skal ha stand på Julemarkedet i Lillestrøm sammen med min kreative halvdel (altså ikke sambo), Sandy!

Her blir det utstilt smykker, møbler, kort osv.... Tror det blir noe å glede seg til! Så da er det bare å krysse fingrene for at alt går i orden, at været blir bra, og at vinteren blir like nydelig som i fjor!!!

Bilde tatt fra stuevinduet vårt

tirsdag 28. september 2010

Det tar jammen på

å ha bursdags"barn" i huset - spesielt når "barnet" fyller 29 år!!!

Fredag gikk med til "barnebursdag", med godt over 20 stykker på fingermat som sambo hadde kalt inn til - og jada, det var sambo som lagde fingermaten. Jeg snekret ny garasje så lenge jeg (eller noe annet mandig).


Hva er det forresten med menn og tidsperspektiv?

Vi har hatt en vedovn i stua, som varmer godt, men som kanskje ikke er av det peneste slaget.

I garasjen derimot, har det stått en hjørnepeis i deler, speller ny, og dermed ikke av det varmende slaget akkurat nå.
Bilde hentet fra Byggmakker

Der har den stått godt plantet i nesten tre år, da den i utgangspunktet var tiltenkt soverommet vårt (hvor det står en svartovn. Veldig sannsynlig at vi noensinne kommer til å fyre med den på soverommet. En vedkubbe, og det er ca 100 grader der inne).

Bilde hentet fra Jøtul


Men på tirsdag - altså bare noen få dager før helgens festligheter - bestemmer sambo seg for at NÅ, NÅ skal peisen inn i stua!! Og setter igang med å rive den gamle ovnen, dra inn moduler, og strø rundt seg med deler. Jeg forsøkte forsiktig å ymte frampå om at det kanskje var et litt dårlig tidspunkt, i og med at vi hadde endel annet å fikse, samt at varmepumpa som gikk fløyten under forrige tordenvær glimrer med sitt fravær. Det blir himla kaldt når den eneste varmekilden i hele huset er varmekablene på badet.

Men neida - dette skulle gå SÅ BRA!!! Trenger jeg si at han hadde fått en feil modul? Trenger jeg nevne at den ovnen fortsatt sto i deler på fredagen under festen, lørdagen under middagen med venner, søndagen med familieselskapet? Nei, jeg trenger vel egentlig ikke det??



Siden festen på fredag var såpass vellykket at laptopen min faktisk fikk et dansende par oppå seg, får man inntil videre nøye seg med noen gamle bilder - mens jeg febrilsk forsøker å redde ut alle de ca 25 000 bildene jeg har på min moste laptop. Mitt gamle treskeverk av en stasjonær pc var ikke helt klar for å motta nye bilder fra kameraet gitt!

søndag 26. september 2010

Til minne om

min kjære onkel Lars.


Vi har hatt mye moro på disse viddene, har vi ikke?

I dag er det to år siden du ble borte for oss, og tar meg fortsatt i å tenke at jeg skal sende deg sms med en eller annen dårlig vits, eller ringe og spørre deg om råd når det er no trøbbel med bilen!

Du var en superonkel, en stor bamse med Goodyearjakke, brummende, og tøff. Men for meg var du verdens snilleste onkel, som fikset opp hvis jeg lurte på noe, og passet på hvis jeg var syk eller hadde kjærlighetssorg. Latteren din var så smittende, og du det var ikke uten grunn vi kalte deg for Se&Hør - du hadde alltid en eller annen røverhistorie på lager!

Jeg savner deg, onkel!

torsdag 23. september 2010

Hvem er dere

som titter innom? Jeg blir så nysgjerrig på hvem som leser mine uorganiserte tanker hver dag! Noen vet jeg selvsagt om, men dere andre? Sleng inn en liten kommentar da vel?


Jeg bruker bloggen mest som terapi, og forventer ikke at noen skal bli verken provosert eller imponert over det jeg skriver om, men det er jo hyggelig at noen finner det interessant nok til å stikke innom i ny og ne da!


Ha en fin dag, alle sammen!!

onsdag 22. september 2010

Først i køøøø'n på motorveien ligger gåååsemoooor!

Og midt i kø'n på Ahus - der sitter jeg! Igjen!



Vi troppet jo opp på Ahus i går, så klar for ny hystoroskopi som det går ann å bli, og etter å ha møtt en nybakt far på kiosken, lest ut alle Se&Hør-ene på venterommet og kommentert både det ene og det andre, kom vi endelig inn på undersøkelsesrommet... Greit forsinka....

Joda, der hadde det vært spell før oss, så to sykepleiere var opptatt med å rydde, kaste og vaske diverse grums opp fra gulvet, noe jeg med min sykehusskrekk setter ekstremt stor pris på - hvorfor ikke bare hytte mot meg med skalpeller samtidig?



Vel, vi fikk beskjed om å sette oss ned, og legen startet med å spørre spørsmål. Som er blitt spurt før. Ca. hundre ganger. Akkurat de samme spørsmålene. Og da begynte kverna mi: Hva i all verden skal de med journaler, når INGEN tar seg tida til å lese igjennom dem? Dette var som å bli satt tre år tilbake. Spørsmålene var de helt basice du blir spurt første gang du er inne til utredning. I tillegg presterte hun å spørre flere ganger om jeg var blitt operert før (eh, ja et par ganger gitt), om jeg hadde hatt narkose før (eh, ja, det var jo Ahus som la meg i narkose sist, så det burde de vel vite?) og om det var Riksen som hadde operert meg? (eh, nei, jeg sa jo akkurat at det var Ahus?!?!)



Vel, summa sumarum endte det med at legen spurte flere ganger om narkose og så målte de blodtrykket mitt og så ble de enige med seg selv om at det ikke var vits i å ta hystoroskopi nå, for jeg måtte uansett opereres slik det så ut på bilde legen på Aleris hadde oversendt. EEEEEH; hallo??!?! Og det fant dere ut nå?????

Så nå er jeg tilbake i kø - denne gangen i operasjonskø, ikke kø for konsultasjon jeg ikke trengte.

Og for denne herligheten av et besøk hos det norske helsevesen, fikk jeg i dag regning på kr 382,-, hvorav 75,- er for MATERIALE?!?!?! Høh? Slitasje på blodtrykksmåleren da eller??

Resten av dagen gikk med til total ødeleggelse av gressklipperen og feiring av min kjære samboer.... Som fikk, om jeg må si det selv, en himla kul Police-klokke av meg

Bilde hentet fra Frithjof E. Rasmussen AS
  

mandag 20. september 2010

I morgen den dag

Har min kjære bursdag! Jeg er veldig fornøyd med gaven jeg har kjøpt, selv om den dessverre ikke rekker frem til i morgen tidlig - men håper han kan få den i løpet av dagen!!

Fra båtturen i Ålesund
Dagen skal vi feire på........ AHUS faktisk. Jepp. Hvor heldig er ikke han?!?! Jeg skal ha ny hystoroskopi i morgen, så han blir nok sittende endel på sykehuset og vente. Jaja, han slipper ihvertfall unna en halv jobbdag på bursdagen sin da!! :-)

Gjennomslag

Fra å være litt nedfor i går, er jeg i dag merkbart lettere til sinns - fordi sambo overrasket meg i går med et positivt svar på et spørsmål som har gnaget meg lenge....



Neida, jeg fridde ikke, er du gærn! Har ingenting med det å gjøre heller.

Men jeg fikk en bekreftelse på noe - og jeg er så glad, så glad!!! Tror ikke han er helt klar over hvor mye det faktisk betyr, men for meg er det et stort steg i riktig retning, uansett hva utfallet blir....



Vil ikke si så mye mer om det akkurat nå, men dere får nok vite hva det er etter hvert.

søndag 19. september 2010

Noen ganger føler man seg

alene. Helt alene. Det gjør ihvertfall jeg. Selv om min verden er proppet med fin familie, herlige venner, gode kollegaer og minnerike opplevelser, så er jeg noen dager helt alene. Inni meg.



Man sitter liksom på trappen og ser andres liv dra forbi, mens ditt eget står og stamper i ei hengemyr du ikke kommer ut av uten tau. Som et frø som ble lagt skjevt i jorda, som har ligget på skyggesiden, som ikke har fått like mye vann - det ser sine medfrø vokse seg store og sterke, mens det selv bare når dem halvveis. Og stilken har fått en knekk. Blomsten blir ikke like stor og fin, og den blir stående igjen når de andre blomstene blir høstet. Sånn føler jeg meg innimellom.




Av og til skulle jeg ønske det fantes en kloning av meg selv. En som jeg ikke måtte forklare tankene mine for. Forsvare tankene mine for og ikke minst, i det hele tatt måtte dele dem med. Kloningen kunne sett meg i øynene, og vi hadde begge vært enige om at taushet var alt som trengtes - vedkommende skjønner hva som foregår.


Noen dager er man bare helt alene - uansett....

torsdag 16. september 2010

Konto til Rosa Sløyfe-aksjonen

er nå åpnet:

1203.08.97062

Betaling for armbåndene og ekstra dere vil gi skal settes inn her! Jeg vil oppdatere saldoen når det har kommet inn litt på den...Forventer selvsagt ikke å dra inn en haug med penger, men alle monner drar jo, heter det! Jeg har fått syv forhåndsbestillinger bare i dag, og jeg har jo ikke engang vist hvordan armbåndene skal se ut, så noe får vi ihvertfall inn!!

Minner samtidig om klokkeaksjonen hos Tomines hjem og smykkeaksjonen hos Mitt lille smykkeskrin som også går til Kreftsaken.....
  

Ha en fin kveld alle sammen!! 

onsdag 15. september 2010

Rosa Sløyfe-aksjonen!!

Oktober er Rosa Sløyfe-måneden, som er en aksjon til støtte for forskning på brystkreft...

Jeg mistet min kjære farmor til brystkreft for mange år siden, og har også mistet flere familiemedlemmer til kreften. Det er en forferdelig sykdom for både de som blir rammet og de står rundt. Usikkerheten og ventingen på å se om behandlingen av kreften går bra er en enorm påkjenning, og forskning på kreft fortjener all den støtte og oppmerksomhet den kan få...

Inspirert av Tomines hjem som dessverre mistet sin svigermor til kreften i dag, og som har startet en klokkeaksjon til inntekt for Kreftforeningen og Mitt lille smykkeskrin som har dratt igang sin egen lille aksjon, annonserer jeg herved Lillekatts armbånd til inntekt for Kreftforeningen/Rosa Sløyfe-aksjonen.

Jeg har i dag bestilt charms som er formet som sløyfen som er kjennemerket alle burde ha på jakkeslaget sitt i oktober, som skal få henge på arbånd jeg lager og selger.



Charmsen er dog ikke rosa, men sølvfarget....

Beklager dårlig bilde, det er hentet fra leverandøren av sløyfene
All inntekt går uavkortet til Kreftforeningen og Rosa Sløyfe-aksjonen.

Armbåndene vil koste kr 150,-, og det er bare å bestille i vei..... Send meg en mail på lenekatth@hotmail.com og oppgi navn og adresse.

Designet kommer litt senere, når jeg har fått tatt charmsen i nærmere øyesyn!

Jeg vil selvsagt holde dere oppdatert på hvor mye det har kommet inn i løpet av oktober! Det vil bli opprettet en egen konto i Dnb Nor og kontonummer vil bli lagt ut her på siden om kort tid, for de som vil støtte ekstra. Saldoen vil bli oppdatert fortløpende!

Ha en fin kveld!!!!

mandag 13. september 2010

Ærværdige Hotel Union Øye!

Jeg har tilbrakt helgen i Ålesund på kick off med jobben, og i den forbindelse ble vi søndag shippet ut til Øye og nydelige Hotel Union Øye.



Øye ligger ved Hjøringfjorden.





Hotellet ble åpnet i 1891 og har huset mange "kjendiser" opp igjennom årene, som blant annet Dronning Willemina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII, samt en og annen "vanlig kjendis" uten blått blod...







Som seg hør og bør for et gammelt hotell har også dette et rom med spøkelser i.....












torsdag 9. september 2010

Veien hit....del 1

Bilder tatt av Anne Elisabeth Næss
Du finner hjemmesiden hennes her

Helt fra jeg var liten har jeg sagt til mamma at jeg ikke kommer til å få barn... Hvis jeg skulle få barn, skulle jeg ihvertfall adoptere. Jeg antar at mamma har sett på dette som et lite barneopprør og en motsats til noe kjeft jeg hadde fått av henne eller liknende. Nå viser det seg at jeg muligens hadde rett!

Sprøytestikking - min verste skrekk, men som jeg nå ikke ofrer en halv tanke

Jeg har siden jeg kom i puberteten vært plaget med mye smerter og blødninger, og alltid hatt en følelse av at ting kanskje ikke er som det skal. Desember 2005 slutter jeg helt på piller, etter en periode hvor kroppen ikke har fungert som den skal. Sommeren 2006 blir jeg etter besøk nummer to på legevakta sendt videre til Ahus fordi vakthavende lege er bekymret over tilstanden min. Jeg er selvsagt vettaskremt, og rimelig forbanna på sambo som er på fisketur, og utenfor dekningsområde.

Jeg får beskjed om å dra hjem og faste og komme tilbake dagen etterpå. Etter en undersøkelse på gyn.får jeg beskjed om å bli med opp til overlegen, fordi de har funnet noe som ikke ser så bra ut. Etter flere UL, kunne overlegen fortelle at den ene eggstokken er over dobbelt så stor som den skal, og at det kan forklare ryggsmertene jeg hadde hatt.
Sprøyte
Jeg får beskjed om å ta det med ro, og komme tilbake om to uker. Undersøkelsen viser da at eggstokken har blitt mindre igjen, og alle slår seg vel egentlig til ro med det. Alle bortsett fra meg. Jeg kjenner at det er noe som kommer til å skape trøbbel for meg.

Våren 2007 blir sambo og jeg enige om at jeg skal gå til legen, siden det ikke har skjedd noe.Vi er enda ikke i den fasen hvor man virkelig begynner å undre, så legebesøket er vel så mye for å få en undersøkelse for å se om noe er alvorlig galt. Fastlegen mener vi skal se det ann over sommeren, noe vi også gjør, og høsten 2007 blir rekvisisjon til utredning sendt Ahus. Vi er inn og ut der endel ganger, før jeg blir satt opp til Lapraskopi-operasjon på Stensby sykehus i januar 2008.

På vei inn på Riksen til enda et forsøk... Vi er godt kjent i gangene der nå!
Lapraskopi er et inngrep hvor de går inn fra navlen og rett over skambeinet. De pumper eggstokkene med blå gass, så de kan se om det siver igjennom med kameraet de har dyttet inn i kroppen din. (glad jeg var i narkose for å si det sånn). Dessverre går ikke laparaskopien helt etter planen. Legene bommer og havner i buken TRE ganger i stedet for å komme opp i livmor og eggstokker som de skal. Det tar litt tid før de oppdager at de er på feil sted, så gassen blir pumpet ut i buken. Hjertet mitt begynner å tulle, så de velger å avslutte inngrepet og ta meg ut av narkosen - og til den oppvåkningen har jeg bare en ting å si: F%%(/% Hæ(%#/%#?!!!!

Jeg våkner i spenn og at jeg skriker på sambo for jeg har så vannvittig vondt. Kanskje ikke så rart når de hadde bommet såpass som de gjorde. Sykepleierne gjør sitt beste for å holde meg nede, og gir meg ett eller annet i veneflonen min så jeg blir borte igjen. Deilig!

Vanligvis blir man liggende til observasjon et par timer etter slikt, jeg blir liggende en hel dag, mens de pøser på med smertestillende. De skulle legge ned Stensby den uka, så jeg tror kanskje de så sitt snitt til å bli kvitt no gamle piller :-)

Jeg er - etter mitt syn - daudårlig. Både narkosen og smertene gjør sitt beste for å få meg til å vrenge meg ut av mitt gode skinn, og jeg har bare to ønsker der jeg ligger: å få spy og få dø. Hehe, rart hvor fort man havner i grøfta! Neste uka går omtrent i samme stil, og det eneste jeg husker helt klart fra det første døgnet, er at sambo går og lukker igjen alle dørene i leiligheten så ikke naboene skal tro han driver med konemishandling.

Man blir ekstremt god på venting under IVF-prosessen!
To uker etter lap skal jeg tilbake til Ahus for å forsøke å forsøke å blokke ut livmorhalsen. De tror det kanskje er derfor de ikke hadde kommet opp, fordi den var for trang. Heldigvis bestemmer legen seg for å ta en UL først, hvor han finner ut at utblokking er helt uaktuelt. Bommerten under Lap-en har laget en falsk kanal/vegg, som står i fare for å rase dersom de prøver utblokking, noe som kunne føre til.... vel, jeg er litt usikker, men ut fra toneleiet til legen høres det ikke ut som noe søndagstur.

Oversikt over hvor mange forsøk som har resultert i graviditet på Riksen per måned. 
De forsøker i stedet å komme opp i egglederene med et tynt plastrør med en ballong på i enden for å se om det er helt tett. Etter mye om og men, som innebærer en kledelig grønnfarge i ansiktet på undertegnede, må de bare gi opp. Ny beskjed: kom tilbake om to uker, vi henter inn en ekspert fra Sverige. Eksperten kommer så vidt opp på høyre side, mens på venstre er det helt tett.

Etter dette mener legen at det ikke er noe å vente på, og i mars 2008 blir søknaden om å bli satt i IVF-køen sendt.
Det er selvsagt et slag i baugen for meg å få en bekreftelse at det er noe galt. Med meg.
At det er jeg som kommer til å bremse forplantningen.
At det er min skyld at sambo ikke får bli pappa.

Ingen av oss er "desperate" eller helt klare for å få barn, men vi innser at dette er noe vi må starte opp med, skal det være håp. Jeg hater å vente, så jeg er bra utålmodig. Hvor lang tid må vi vente? Jeg har siden det først kom på tale hatt en sterk trang til å bli ferdig med denne prosessen for å komme meg videre - enten det går den ene eller andre veien.

Uttak - utrolig hvor vant man blir med at det er en haug med folk i rommet mens du selv ligger der, passe dopa :-p
Innkallelse til forsamtale på Rikshospitalet kommer rett etter sommerferien 2008, og 1. oktober skal vi inn.  Og med dette må vi (for det meste jeg) ta et valg... Hvor åpne skal vi være om dette? Jeg er en åpen person, så for meg er det naturlig å fortelle de som vil høre om det. Sambo er ikke helt enig, men forstår at dette er min måte å takle situasjonen på. Vi starter i det forsiktige og sier det til noen få, innvidde, men så sprer det seg - både av oss og av andre. Og jeg møter utelukkende positive tilbakemeldinger. Samtidig er blir det slutt på slengspørsmålene om når barna kommer, vi som sitter med hus, stasjonsvogn og alt?

26. september 2008 blir jeg hentet på stasjonen av sambo som forteller at onkelen min på 45 år er funnet død. Familien er i sjokk, og midt oppi det her skal vi på forsamtale og snakke om nytt liv. Akkurat der og da føles det nesten grotesk å i det hele tatt tenke på å dra på timen. Det skal atpåtil være syning i kirken samme dagen og motpolene på disse to fasene i livet sto for meg som nærmest et hån mot min kjære onkel som har vært en av de viktigste personene for meg i oppveksten. Skal jeg virkelig tenke på meg selv og mine ønsker i en slik tid? Men familien er klar på at dette skulle vi gjøre nå, de trenger noe å konsentrere seg om og sluse sorgen bort fra. Så vi dra. Og lærer å sette sprøyter og om hvordan de "parrer" egg og sædceller utenfor kroppen....Sambo lærer det ihvertfall. Jeg er mentalt et helt annet sted.

Eggposer... Disse stikkes hull på, og så suger de ut eggene med en lang nål. 
Begravelsen kommer, vinteren tar tak, og 22. desember 2008 tar jeg min første nesespray. Det har etterhvert blitt mange......

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...