I et svakt øyeblikk ble det bestemt at jeg skulle ha julaften her. I Engaveien. Midt i smørøyet for uforklarlige uhell og små katastrofer.
Sambo gjorde det tidlig klart at han kom til å rømme huset og tilbringe julekvelden sammen med sin litt mer roligere og dannede familie. Min familie kunne jobbet på sirkus. Eller rett og slett vært innlagt på galehus. Misforstå meg rett - jeg liker familien min for det den er - men den er kanskje ikke den letteste å være medlem av dersom du ikke har fått det inn med morsmjælka.
Skinkesteika ankom Engaveien sent torsdag kveld, i samme pose som en boks med riskrem som sto opp ned. Takk Tøppervhere for tette lokk. Er vel unødvendig å si at det var en viss guttekvælp med rusten Volvo som sto for varetaxi'n.
Vel, uansett, steika ble slengt i ovnen i god tid julaften formiddag, og mamma ankom i nesten like god tid før gjestene, for å gjøre ferdig middagen. Ikke søren om jeg tar på meg ansvaret for julemiddagen - hvor stusselig er det ikke når du har ødelagt den?!?!
Hittil hadde ting gått merkverdig SMOOTH. Men, som seg hør og bør - ingen dag i Engaveien uten litt hverdagsdrama!
Så i det steika nærmet seg DONE og poteter, grønnsaker, saus etc. skulle kokes - da begynner lyset å blafre. Og da snakker vi ikke stearinlys som blafrer - vi snakker her om X antall spottere, juletrebelysning og lys i stekovnen. JUST MY LØKK!
Etter en artig liten tirade av banneord, sjekket vi sikringene - neida, de var som de skulle. Så ble det systematisk gjennomgang av hva av elektriske duppeditter som sto på - ingenting som kunne forårsake dette. Derimot en liten titt ut av vinduet gjorde utslaget hva løsning på mysteriet angår: Engaveien var mørklagt! Nei, rettelse - ikke mørklagt. ENGAVEIEN VAR DIMMET! Hele gata så ut som om elektrisitetforsyningen ikke var oppdatert siden tidlig 50-tall, og nabohuset som til vanlig lyser opp med all sin julepynt som en lysfontene Kongehuset bare kan drømme om, sto der stusselig dempet.
GREAT!
Som alltid i nødsituasjoner, tydde jeg til mitt sikreste kort: RING PAPPA. Det trengte jeg forøvrig ikke, for han svingte inn på gårdsplassen i det jeg oppdaget at stekovn hadde konka helt.
Så julekveld-pappa tok på seg hodelykta og ble til elektriker-og-jeg-kan-fikse-alt-med-to-plankebetar-og-elektriker-teip-pappa og vurderte seg en tur på loftet for å sjekke hovedsikringen. (Noe som for meg var helt uforståelig, vi har da hovedsikring i sikringsskapet? Men dette var visst en hoved-hoved-sjef-over-alle-sjefer-sikring). Men først ringte han Hafslund.
Det viste seg at det var flere som var litt stressa for julemiddagen, så Hafslund var allerede på vei. Dermed var det bare å ta av alt av belysning osv osv for å spare pærene som blinket som et lite tivoli og tenne det man har av stearinlys. Her er det viktig å skyte inn - dere familiemedlemmer som klager over at jeg har for mye lykter og lysestaker - var ikke så verst i å ha dem i går nei!
Vel, etter en trekvarterstid i mørket, dro plutselig stekovnen i gang igjen - og jula var reddet. Ihvertfall i et kvarter. Så sluttet koketoppen å virke (og den har vi hatt service på nok ganger, så da dro jeg til med nok en tirade av udefinerbare banneord). Etter å ha tatt hovedsikringen et par ganger, ommøblert litt i skuffene under koketoppen, samt løpt noen runder i stua i rein frustrasjon, fikk jeg i gang to av platene igjen. Og potetene var redda. Helt til jeg innså at mamma hadde skrudd ned plata uten at jeg så det. Så potetene kokte jo ikke. De lå i lunkent vann.
Vel, vi kom oss gjennom middagen på et vis, med bare en velt av sausemugga, samt dypfrossen brus som hadde stått i kjelleren. Den valgte å bruse over. Til stadighet.
Og den røde sausen til riskremen ble aldri kald. Selv ute i enogtjuekuldegrader. I en god halvtime. Men det hastet i grunn ikke så mye, for bror og mor var litt uenige om hvem av dem som skulle kjøpe marsipangris. Så da valgte ingen av dem å ta det med. Dermed ble premien til den som fant mandelen(og det var bestefar) i riskremen en marsipangris jeg fikk av NSB her om dagen. Nå føler jeg igrunn at jeg betaler såpass mye til NSB i løpet av et år, så det var vel strengt tatt jeg som hadde kjøpt den. Sånn indirekte.
Og dermed gjensto bare det store pakkeracet..... Men det gikk jo selvsagt ikke helt stille for seg det heller... Men det får vi ta senere - nå skal jeg hjem til mamsen og få litt lønsj!
HA EN NYDELIG 1. DAG ALLE SAMMEN!
 |
| Vertinna har kapitulert |
