tirsdag 28. desember 2010

Husker du når du var liten?

Hvor lykkelig du var når du fikk teste ut julegavene dine? Hvor morsomt det var å stå opp 1. juledag og pakke ut alt og teste og lese bruksanvisninger og bygge opp.



Eller bygge og bygge. Jeg var veldig glad i Lego. Men det var mamma også, så brannstasjon, pizzahus og flyplass var gjerne allerede bygget opp 1. juledag -  det hadde mamma gjort i smug etter at jeg hadde lagt meg!



I dag har desember tatt meg igjen... Jeg hadde en haug med planer om hva jeg skulle gjøre disse dagene i romjulen, men kroppen har rett og slett ikke lystret.


I går var jeg i skogen med Odin, og måtte rett og slett sette meg ned der oppe i snøen - jeg var så tung i kroppen. I dag har jeg knapt kommet ut av sengen, og det eneste fornuftige som har blitt gjort her, er å sette på et par klesvasker og rydde ut av oppvaskmaskinen. Ellers har jeg sovet og ligget på sofaen. Med dårlig samvittighet.



Men jeg har orket en ting da - teste mitt nye objektiv bittelitt! Dessverre er kameraet ikke helt på G om dagen, og trenger service, men det var uansett moro å teste linsa!



Og tenk - jeg har fått nesten et helt innlegg dedikert til meg! Det kan du lese her, hos Mitt Lille Smykkeskrin. Snille Hege!


I år bryter vi en 5 år lang tradisjon her i Engaveien - det blir ingen stor nyttårsfest hos oss som det pleier. Dels fordi sambo synes det blir for mye styr (!!!) og dels av personlige årsaker. Det kan vi komme tilbake til senere. Litt rart, men litt deilig også. Det er tross alt en del jobb å ha nærmere 30 stykker på middag - for ikke snakke om oppryddingen etterpå!







Satser på at morgendagen blir en litt mer frisk dag enn i dag! Nå sitter jeg og sambo med tv-en AV faktisk, det er ikke ofte! Sambo leser i boka "En Vill Mann" som han fikk av Odin til jul, og virker fornøyd med det. Det hjelper jo på med god vin i glasset også ;-) Og siden det har vært så mye fet julemat i det siste, har vi flottet oss med god, gammeldags husmannskost i dag - Pizza fra Fet Pizzahus! Hehe!


Ha en fin kveld alle sammen!

mandag 27. desember 2010

Dinner and a show

Julepynt fra Drableriet
Som seg hør og bør, gikk jo heller ikke oppakkingen på julaften helt stille for seg. Jeg er født inn i en - som sambo sier: "familie med høy underholdningsverdi"!

Lillebror hadde den viktige og ikke minst krevende jobben med å lese gavelapper - ikke helt uten å tillegge en og annen setning på til-og-fra-lappene til enkelte.

Hjerter fra Bohus
Man skal jammen være tøff for å bringe friskt blod inn i slekta mi - her nytter det ikke dra med seg no sart, tynnhudet potensiell kjæreste - slekta eier ingen grenser, hemninger eller sosiale antenner hva diskresjon angår.

Alt kan diskuteres, gjerne i de merkligste settinger.
Sambo har konstatert en ting: At jeg har blitt som jeg har blitt er bare flaks - det er ikke slekta sin skyld.
Farmors gamle julekuler
Uansett er jeg veldig glad i alle mine skrullete familiemedlemmer, og er veldig glad jeg fikk tilbringe julaften med dem - selv om vi manglet tre stykker. Får håpe vi kan samle ALLE til neste år! Og ikke minst - ha strøm!

Fikk dere masse fint i år da?

Det gjorde jeg!
To vitrineskap, makrolinse til kameraet, kamerasekk, tallerkener og bolle til Angelina-serviset jeg samler på, ting og tang til huset, og ja - i det hele tatt - masse fine ting!!

Årets juletre - sølv og RÅSA!


Lillebror har pyntet litt ekstra på pakkene......

søndag 26. desember 2010

Hauk og due - ADVARSEL - *STERKE BILDER*

"Hauk og due er ein gammal klassiker. For å leike denne leiken treng ein null utstyr.

Alle som deltek, forutan ein person, samlar seg i den eine enden av gymsalen. Desse er duene. Hauken står midt i gymsalen. Når han/ho ropar "Alle mine duer, kom ut!" skal duene springe frå den eine enden til den andre (endane er gjerne markerte med ein blå strek). Dei som bli tatt borti av hauken skal frå no av vere hauk sjølve. Dette foregår til alle duene er tatt. "

Eller man kan rett og slett bare være hauk hele tiden og ete opp dua!




Bildene er tatt utenfor Jernia på Lillestrøm torv forrige helg.







Jeg er litt usikker på hvilken type hauk det er - noen som har tips?

lørdag 25. desember 2010

God jul fra Hafslund, Harald Frogner, NSB og en hel rekke banneord

I et svakt øyeblikk ble det bestemt at jeg skulle ha julaften her. I Engaveien. Midt i smørøyet for uforklarlige uhell og små katastrofer.


Sambo gjorde det tidlig klart at han kom til å rømme huset og tilbringe julekvelden sammen med sin litt mer roligere og dannede familie. Min familie kunne jobbet på sirkus. Eller rett og slett vært innlagt på galehus. Misforstå meg rett - jeg liker familien min for det den er - men den er kanskje ikke den letteste å være medlem av dersom du ikke har fått det inn med morsmjælka.  


Skinkesteika ankom Engaveien sent torsdag kveld, i samme pose som en boks med riskrem som sto opp ned. Takk Tøppervhere for tette lokk. Er vel unødvendig å si at det var en viss guttekvælp med rusten Volvo som sto for varetaxi'n.

Vel, uansett, steika ble slengt i ovnen i god tid julaften formiddag, og mamma ankom i nesten like god tid før gjestene, for å gjøre ferdig middagen. Ikke søren om jeg tar på meg ansvaret for julemiddagen - hvor stusselig er det ikke når du har ødelagt den?!?!

 Hittil hadde ting gått merkverdig SMOOTH. Men, som seg hør og bør - ingen dag i Engaveien uten litt hverdagsdrama!

Så i det steika nærmet seg DONE og poteter, grønnsaker, saus etc. skulle kokes - da begynner lyset å blafre. Og da snakker vi ikke stearinlys som blafrer - vi snakker her om X antall spottere, juletrebelysning og lys i stekovnen. JUST MY LØKK!

Etter en artig liten tirade av banneord, sjekket vi sikringene - neida, de var som de skulle. Så ble det systematisk gjennomgang av hva av elektriske duppeditter som sto på - ingenting som kunne forårsake dette. Derimot en liten titt ut av vinduet gjorde utslaget hva løsning på mysteriet angår: Engaveien var mørklagt! Nei, rettelse - ikke mørklagt. ENGAVEIEN VAR DIMMET! Hele gata så ut som om elektrisitetforsyningen ikke var oppdatert siden tidlig 50-tall, og nabohuset som til vanlig lyser opp med all sin julepynt som en lysfontene Kongehuset bare kan drømme om, sto der stusselig dempet.

GREAT!


Som alltid i nødsituasjoner, tydde jeg til mitt sikreste kort: RING PAPPA. Det trengte jeg forøvrig ikke, for han svingte inn på gårdsplassen i det jeg oppdaget at stekovn hadde konka helt.

Så julekveld-pappa tok på seg hodelykta og ble til elektriker-og-jeg-kan-fikse-alt-med-to-plankebetar-og-elektriker-teip-pappa og vurderte seg en tur på loftet for å sjekke hovedsikringen. (Noe som for meg var helt uforståelig, vi har da hovedsikring i sikringsskapet? Men dette var visst en hoved-hoved-sjef-over-alle-sjefer-sikring). Men først ringte han Hafslund.

Det viste seg at det var flere som var litt stressa for julemiddagen, så Hafslund var allerede på vei. Dermed var det bare å ta av alt av belysning osv osv for å spare pærene som blinket som et lite tivoli og tenne det man har av stearinlys. Her er det viktig å skyte inn - dere familiemedlemmer som klager over at jeg har for mye lykter og lysestaker - var ikke så verst i å ha dem i går nei!


Vel, etter en trekvarterstid i mørket, dro plutselig stekovnen i gang igjen - og jula var reddet. Ihvertfall i et kvarter. Så sluttet koketoppen å virke (og den har vi hatt service på nok ganger, så da dro jeg til med nok en tirade av udefinerbare banneord). Etter å ha tatt hovedsikringen et par ganger, ommøblert litt i skuffene under koketoppen, samt løpt noen runder i stua i rein frustrasjon, fikk jeg i gang to av platene igjen. Og potetene var redda. Helt til jeg innså at mamma hadde skrudd ned plata uten at jeg så det. Så potetene kokte jo ikke. De lå i lunkent vann.



Vel, vi kom oss gjennom middagen på et vis, med bare en velt av sausemugga, samt dypfrossen brus som hadde stått i kjelleren. Den valgte å bruse over. Til stadighet.

Og den røde sausen til riskremen ble aldri kald. Selv ute i enogtjuekuldegrader. I en god halvtime. Men det hastet i grunn ikke så mye, for bror og mor var litt uenige om hvem av dem som skulle kjøpe marsipangris. Så da valgte ingen av dem å ta det med. Dermed ble premien til den som fant mandelen(og det var bestefar) i riskremen en marsipangris jeg fikk av NSB her om dagen. Nå føler jeg igrunn at jeg betaler såpass mye til NSB i løpet av et år, så det var vel strengt tatt jeg som hadde kjøpt den. Sånn indirekte. 



Og dermed gjensto bare det store pakkeracet..... Men det gikk jo selvsagt ikke helt stille for seg det heller... Men det får vi ta senere - nå skal jeg hjem til mamsen og få litt lønsj!


HA EN NYDELIG 1. DAG ALLE SAMMEN!

Vertinna har kapitulert

torsdag 23. desember 2010

Ta det med ro, det er et haaaav av tid!

Her i Engaveien går livet sin vante tralt sånn før jul. Og det innebærer jobbing. Overtidsjobbing. Nattjobbing. Andres julegaver-jobbing. Og det har slettes ikke innebåret(bært?) no jeg-er-ferdig-med-alle-julegavene-og-har-pønta-til-jul-jobbing!



Så da får man bare smelle ut bilde av det ene stedet det har havnet noe julepynt - og i følge interiørekspert Sandy er dette feil. Ihvertfall tre feil. For som hun sier: det slepper ikke inn no rød julepynt hos meg. Og jeg burde jo høre på Sandy. For hun kan det jo! Men det var nå det jeg hadde for hånden da, og jeg synes jo det er for gæli å jobbe seg gjennom desember uten å engang PRØVE å få julestemning!

Her i huset er det faktisk SAMBO som har mest koll på jula, virker det som. Han er søren meg ferdig med gavene (det vil si, han tukter meg til å kjøpe de siste) og i går hentet han opp juletreet på eget initiativ...... Jaja. Enhver husholdnings maskineri er avhengig av at hvert medlem kjenner sin rolle sier nå jeg.

Så skulle du tilfeldigvis støte på en smådesperat husfrue, svett i panna og med lommeboka på vidt gap - så er sannsynligheten stor for at det er meg. Jeg er antagelig den eneste høna som kjemper meg gjennom en haug med haner som strener rett mot gullsmeden i håp om å gjøre alle innkjøpene der. Jeg strener mot Clas Ohlson. Eller bokhandelen. Eller klesforretningene. Eller rett og slett til gavekortdisken.


Så til alle desperate menn og kontrollerende husfruer:

Gledelig jul

(eller romjul som det står på julekortene fra Engaveien i år)

mandag 20. desember 2010

Mangler du en julegave? Eller er det noe du ønsker deg?


Julemessen i Lillestrøm er over for denne gang, og Drableriet er superfornøyd med salget!

Vi har dog noe varer igjen, så hvis du har sett noe du ønsker deg, eller du vet om en som trenger en slik i gave, send oss en mail da vel!


Jeg skal forsøke å få lagt ut bilder av det vi har igjen i kveld, må bare en tur til Ytlandet først - harryhandel kommer godt med i jula!


I mens får du ta en titt på den nydelige amarylisen som står i spisestua!



lørdag 18. desember 2010

Det skjedde i de dager....

 at det utgikk et budskap fra Glenn fra Lillestrøm.by.no at det skulle være julemarked på Lillestrøm torv, og at det var igjen røde boder til utstillere, og Drableriet kunne få en bod. Men så kunne de ikke det allikvel. Men så kunne de være i en bod på fredag, og så flytte over i et telt på lørdag. Som de måtte sette opp på fredag. Som var fra Europris og laget av tannpirkere. Så da gjorde de det.



Fredagen kom og gikk og lørdag morgen ble de møtt av et partytelt som oppholdt seg på et helt annet sted enn der de satte det fra seg. Og var i en helt annen form.


Men med gaffa-teip og pågangsmot kommer man langt, og teltet ble båret tilbake, teipet fast og teltstengene ble kylt ned i snøen for å stå støtt.

Så begynte det å snø.

Så begynte det å blåse.
Og så tok teltet av.
Og så knakk teltet.

Og så var det full storm og drivende snøvær.

Og så ramlet teltet helt sammen



Så Drableriet tok sin førstefødte stand, svøpte det og stappet putene sine i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.



Og der lukta det ESEL. Naturlig nok, siden det er tilholdsstedet til to esler tre ganger i uka.
 
De hadde lagt igjen hyggelige hilsener til oss.
 



Men vi fikk hyggelige Kirkens Bymisjon ved siden av oss! Og det er slettes ikke den verste naboen man kan ha!
Tidligere rusmisbrukere/alkoholikere har spilt inn julecd som de solgte. Bymisjonen har et supert tiltak, Arbeidslinja som du kan lese mer om her. Og tar du turen til julemarkedet i morgen, så stikk innom og kjøp en cd!! Absolutt verdt 100-lappen de tar - de synger knallbra!
 
Når det gjelder Drableriet, har vi - trass diverse vær-, føre- og plasseringsforhold hatt en knalldag! Så nå venter en ny kveld/natt med sying, før vi åpner igjen i morgen kl 11. Og da er vi tilbake i BOD! Snakk om hit eit steg, dit eit steg!!
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...