Eneste aberet - når jeg kom hjem med blommorna - hadde jeg noe bolle? Neida, det hadde jeg jo liksom bare av en eller merkelig grunn tatt for gitt at jeg hadde!
Så mens jeg susa rundt i stua da, på jakt etter noe å putte disse sarte sjelene oppi (for jeg skulle ha alle tre oppi noe, noe annet kom ikke på tale), så snublet jeg faktisk i løsningen - PISSPÅTTAN (som mamma kaller det)! Den gamle tissebøtta (hvor sjarmerende ekke det??) og vaskevannsfatet sto jo rett foran meg!
Men som seg hør og bør her i Engaveien gikk det jo selvsagt ikke helt SMERTEFRITT....
Etter at de lange, stridige blomstene hadde tippet i hver sin retning et ukjent, men utrolig irriterende antall ganger, gikk jeg tom for banneord, og nye ideer måtte klekkes - TEIP!
Det finnes et motto: Sitter det ikke med GAFFAteip, har du bare ikke brukt nok!
Jeg fant selvsagt ikke Mr. Gaffa, så det ble maskeringsteip, og så fylte jeg opp fatet med plastfolie for å støtte opp og for at mosen jeg hadde kjøpt med ikke skulle forsvinne nedi...
Og simsalabim - en aldri så liten blomsterdekorasjon i Bestemor S gamle vaskevannsfat!

