Vel, jeg har jo skryti på meg at vi skulle på treningsleir denne helgen! Tre jenter på hytta, med et mål for øyet... Bli i bedre skiform før Inga-Låmi braker løs (det skal sies at det bare er to av oss som skal gå rennet, så tredje frøkna hadde tatt på seg den O-så alvorlige trenerjobben).
Som kjent går jo aldri ting helt på skinner når jeg og min gråspettede karma er med, så vi kom jo selvsagt opp til et tåkehav av dimensjoner. Siste kvarteret kjørte vi kun etter brøytestikkene, men jeg har jo en far som lever etter ordtaket: Det finnes ikke dårlig vær, og det er alltid sunt å rote seg bort litt. Nå har han forsåvidt ikke uttalt dette ordtaket, men det kan synes som om dette er livsmottoet hans. Uansett, jeg er vant til tåke, disige brøytestikker og vi kom frem. Til parkeringsplassen. For vi er så heldige at vi har en ski-in-ski-out hytte. Det vil si: gå på ski til hytta, gå på ski fra hytta.
Siden vi kjørte konebil måtte Odin bli hjemme, og all bagasjen måtte opp på ryggen. Ingen av oss er nevneverdig tilhengere av å måtte gå to ganger i tåka, så sekkene ble stappet på det utroligste. Ølbokser ble fordelt ut i smålommer, og matvarer stappet i ledige luftlommer.
Luksushytta vår har jo selsvsagt innlagt vann - ca 400 meter unna. Så vi feide på med friskt mot i flatt lys og sikt på ca en halv meter for å hente vann. Det kunne vi jo selvsagt ha spart oss - brønnen var jo bånn tæla.
Vel, snille pappa hadde jo satt igjen litt vann forrige helg, og vi var alle enige om at vi fint kunne bruke dette vannet som oppvaskvann og så fikk vi forsøke å tine brønnen i dagen derpå. Men utpå kvelden, hvor vi kom lenger og lenger ned i vinkartongen, konkluderte vi med at vann som har stått i 5 dager, og attpåtil har vært frosset, fint kan drikkes. Ikke noe problem. Så da slapp vi det. Og pappa - du må nok dessverre hente deg mer dusjvann neste helg. Sorry! (og mens vi er inne på det, kan det nevnes at Sandy spiste den lille slumpen du hadde igjen med smør - så du må kjøpe med deg).
Vel, tåka lå tett, men vi var som vanlig optimistiske og så frem til en lang og utfordrende skitur på lørdagen i strålende sol, etterfulgt av afterski i solveggen.
Den planlegginga kunne vi spart oss.
Lørdag morgen rant og jeg tittet ut av vinduet. Hva skuet jeg? Jo, ikke en dritt. Ikke en gang gjerdestolpene våre, som er relativt nærme vinduet. Men treningsleirklare som vi var, ble det bestemt at joda, vi skulle på tur. Det er bare å kle på seg godt det. Som sagt, så gjort - det ble smurt ski og snørt igjen jakker. Etter å ha godt ca 500 meter kunne vi freidig konkludere med at det ikke var mulig å gå på lenger tur enn ca - tja - 500 meter unna hytta. Vi møtte en nabo som lurte på hvor veien gikk. Og hun sto på den! Planen ble raskt lagt om, og skiteknikk ble finpusset i løypa mellom hytta og leirskolen. Fram og tilbake, sving med hofta, spark fra, bruk armene. Stor suksess!
Resten av helgen gikk også med til trening - såkalt FATCAMP. spise, drikke, sove, og så på'n igjen.... Og innimellom der - noen heftige runder med kortspill. Det skal sies at jeg er merkbart bedre på skiteknikk enn på kortspill!
Og for de av dere som tenker at dere jammen ikke synes det er så tåkete på disse bildene, så må jeg avsløre - de er tatt i en påskeferie i 2008 eller deromkring.
Håper alle dere har hatt en fin helg!
