Herr S. er som kjent ikke så fan av at jeg plukker med meg ting her og der.
Det er ikke få diskusjoner vi har hatt ute i skogen eller etter loppemarkeder, fordi jeg bare SKAL ha med meg den pinnen eller rett og slett den kista.
Derfor er det som oftest lurest å gå alene hvis man er på tokt.
Det være seg i skogen, på loppis, rundt gamle gårder eller rett og slett hos familiemedlemmer.
Derimot kan det jo bli litt ensomt og kjedelig sånn mutters alene.
Derfor var det ekstra fint at Fetterinnen ble med på en aldri så liten tokt her forrige helg.
Hun fant to vinduskarmer, og jeg fant denne lyseblå skjønnheten, som etter nøye diskusjon over hvorvidt det var et gammelt bord eller et dolokk fikk være med hjem igjen.
I Engaveien satt Herr S. og Fetter S. med rynker i panna og ventet, og gikk umiddelbart til angrep i det vi entret gårdsplassen.
"HVA skal du med det???"
"Tenk hvor mye dyr som bor i det der!!"
"Det er FULLT hos oss!!"
lød det samstemt fra fetterene S.
Det være seg helt til Herr S. oppdaget at det var Fetterinnen som hadde rasket med seg mest!
Da snudde brått diskusjonen, og han var plutselig veldig på lag med oss hamsterene!
"Jeg tror det blir kult jeg altså, du må bare pusse over de vinduskarmene, så blir de kjeeeeempefine rammer!"
FORRÆDER lyste ut av øynene til Fetter S., og jeg sto musestille inntil hushjørnet i håp om at Herr S. ikke skulle oppdage dolokket/bordet/hva det nå enn er.
Etter en real omgang i dusjen med skrubb og såpe, er mitt funn nå omgjort til et slags fat, og jeg LIKER det!
(og jeg er ganske sikker på at det ikke er et dolokk altså)
Salt- og pepperbøssene er funnet tidligere på gården til Bestemor S., sammen med de små knivene.
Kuvertfjølene er etter farmor, mens keramikkbollen er kjøpt for en tier på Black Design.
Vel er jeg ikke helt ny der inne, men dette er jo ikke store bloggen, så litt kan man vel få reklamere for seg selv ;-)
Man skulle vel strengt tatt bare vise ETT bilde også, så kanskje jeg får lage et eget innlegg? Inntil videre får dette stå ;-)
Herlig mandag!