Oktober;
Jeg er på lansering av boken Sanselig Jul hos ZanZ og det er kaker der og.
Jeg spiser kaker hver dag. Fra Sondre ankommer og tydeligvis langt ut i 2013.
Jeg har totalt mistet begrepet om tid, og Herr S. sender tekstmelding til familien om at de er invitert i dåpen til Sondre. Han stoler ikke på meg.
Men jeg lager invitasjoner altså. Og de rekker frem før dåpen!
Krapylet letter litt på sinnet sitt og gir oss ett og annet luring-smil.
Vi er ihvertfall enige om at denna - det blir en utspekulert liten hissigpropp.
Kan minne mistenkelig om mora.
Alle sier ihvertfall at det må han ha etter mora. Jeg blånekter.
Jeg viser dere noen detaljer fra barnerommet, og går med stoooore planer om å vise frem hele rommet fiks ferdig. Ja, rett og slett en liten premiere her på bloggen, for vi har enda ikke noe annet rom som er fiks ferdig.
Det skjer ikke. Se forklaring lenger ned.
Midt i mellom amming, bleier og andre dagligdagse småkatastrofer skifter bloggen navn. Uten at eieren egentlig tenker helt over det. Men nå heter den ihvertfall det samme som enkeltmannsforetaket mitt. Du vet, det verdenskjente, millionforetaket Drabbel som alle har hørt om.
Har du ikke hørt om det? Snodig. ;)
Og så drar a mor til med aldri så liten utgift ved å koble hengeren på bilen på en litt annen måte enn vanlig. Som trøst kjøper jeg meg en fin-fin gave. Takk for god parkering, sier Herr S. og minner meg på at jeg har ryggekamera på bilen. Det vet jeg vel. Hvis du ikke skjønner hva jeg mener kan du lese det
HER
En dag Tarzan er i overkommelig humør og mor allerede har fremme stativet, tar vi dette bildet og alle skjønner hvilken harmonisk og fin familie vi er (les ironien her!!)
Tarzans mormor får i oppdrag å sy bunad til apekatten og fullfører oppgaven med glans. Undertegnede er kjempefornøyd.
Sondre derimot har tydeligvis hørt at man skal sloss i slike drakter, og tar den ikke på seg frivillig for å si det sånn.
Så, om litt brått på, arrangerer vi dåp.
Familien Glum sloss HØYLYTT med dåpsbarnet bak scenen, men kirken er tydeligvis stedet for englebarnet him self. Med foldede hender og salig blikk sitter han musestille på armen til Herr S. gjennom hele gudstjenesten. Herr S. sitter også musestille gjennom hele gudstjenesten i frykt for at ...tja... kanskje ikke helvete, men ihvertfall et svare leven skal sette i gang. Etter ca 30 min har han mistet følelsen i armen. Da er det bare trekvarterigjen. Mor har latterkrampe i det han får vann i hodet (det er gudfaren (min bror) sin skyld som svarer presten som om han skulle vært en åpenbaring i seg selv), og vi durer ut av kirken og hjem uten å ofre det fine dåpslyset som skulle være med en tanke.
God start på den kristne oppdragelsen.
(Her mener jeg ikke å fornærme noen, jeg har faktisk stor respekt for kirken og det den står for. Det er bare det at med vår familie går ting ofte litt på halv tolv, uten at vi mener noe med det)
November;
I takt med at Sondre er litt enklere å ha med å gjøre, prøver mora å bli en slags husmor. Det vet jo alle rundt meg hvordan kommer til å gå, men jeg trosser oddsa. Og baker foreksempel brød.
Herr S. synes - i egenskap av å jobbe i brannvesenet - at det er litt småflaut med mine statusoppdateringer på face som inneholder info om branntilløp i heimen. Men
brødet ble godt!
Vi forsøker å få til et nogelunde greit dåpsbilde av kompisen vår, med vekslende hell. Og takkekortene, de lar vente på seg langt inn i 2013 vil jeg tippe.
Jeg er påmeldt et bloggtreffrush og starter opp på Skeidar
og så bryter det et lite inferno av oppspist sengetøy, skjorter uten skuldre og en illsint Herr S. med byggskummet klart løs.
Vi har nemlig fått husdyr av typen mus og der har du forklaringen på at rommet til Tarzan ikke blir vist på en stund. Alt i skapene må ut og enten kastes eller vaskes. Topp stemning i leir'n!
Humøret på Herr S. blir litt bedre en lørdagskveld han er på fest og så blir det litt dårligere igjen søndag, når han oppdager at jeg har lagt ut spisestua for salg
(og jeg får solgt den, men Herr S. setter seg på stolen og nekter. Han mener det er helt håpløst å selge noe vi skal bruke hele jula. Jeg må gi meg)
Helt uten å bry seg om spisebordsdramatikk, fyller denne karen 4 måneder
og Herr S. ler godt av at JEG blir intervjuet og gir hvordan-handle-julegavetips.
(Forøvrig får jeg veldig mange "veldig gode venninner" etter artikkelen).
Og så kommer det vi ikke skal snakke så mye om i heimen, men du kan jo lese om det
HER
For å bøte på skaden? Neida, bare fordi jeg ber henne om det, syr mamsen bilpose til Tarzan
og vi forsetter å prøve på å få noen fine dåpsbilder.
Jeg er enda mer på vift, denne gangen på åpningen av showrommet til Hviit
før jeg avrunder på Maxbo Vækerø
Desember;
Kreativiteten tar overhånd en kveld og jeg pynter juletreet litt tidlig
Og Herr S. lurer på hva i all verdens undergrunner det er jeg driver med.
Jeg gir meg og går for litt mer tradisjonell julepynt, som jeg lager selv
og pakker inn julegaver etter alle kunstens regler. For første gang er jeg ferdig med julegavene før 1. juledag. WOW!
Sammen med julekortene kommer takkekortene fra Sondre ble født ut også, og jeg er plutselig ajour med alt i hele vide væla (nei, har du glemt takkekortene fra dåpen??)
Sondre bygger pepperkakehus (er så for seg, den ungen)
mens mora eter seg halvt forderva på hjemmelaget mintsjokolade
Julekorta rekker frem til mottakerne før nyttår, og alt er bare fryd og gammen
Tarzan tar på seg treskoa og ringer jula inn, mens Herr S. synes han kanskje har fått byksorna litt langt opp.
Julaften går forbausende stille og problemfritt for seg, og er nærmest som en frikveld å regne, tatt i betraktning prøvelsene vi har hatt andre fest-aftener her i hus.
Krapylet blir - ikke uventa - vinneren av gavehaugen og er strålende fornøyd
Og vi avslutter året med å gratulere mamsen/mormor med dagen,
og en bordanretning som tok bittelitt fyr (omtrent som jeg spådde).
Flere har etterlyst historier fra alt som går gærnt her i huset, og det tar jeg selvsagt til etterretning.
Jeg noterer meg ønsket og lover å skrive ned oftere hva som foregår her. Dere får jo bare bruddstykkene, mens det i virkeligheten kunne vært nok materiale til en bok. En tykk bok.
Venner og bekjente har foreksempel klaget litt over at historien hvor jeg satt fast i spagaten i trappa med en avfukter i fanget eller den gangen jeg satte fyr på meg selv ikke har kommet med her på bloggen. Jeg lytter til publikum og skjerper meg betraktelig!
Så da gjenstår det vel egentlig bare å ønske alle et riktig godt nytt år og ønske oss selv lykke til!
