torsdag 31. januar 2013

3/52 - Jeg datt av

hele mediesirkuset. 

Ja, borte ble jeg!

Etter det suksessfulle familieportrettet vårt i forrige innlegg var jeg så høy på familielivet at hele bloggen gikk litt i glemmeboka. 

Og så var det en dåp. 



Og så reiste Tarzan, undertegnede og en søt mor og datter fra barselgruppa til fjells. 

Åjadda. I EN bil!

To barnevogner, to pulker, to par ski, fire bager, to ryggsekker, to vippestoler, fem par sko, en haug med leker, en babygym og sikkert veldig mye vi aldri fikk bruk for. Alt sirlig stappa inn og oppå husmortraktoren av dem alle. Herr S. drodler med tanken om å bytte bil; jeg sier OH NO, SIR!


Det var ikke sånn overfylt med folk på fjellet en mandag, men møtte vi på folk, passet vi på å snakke høyt om hvor langt vi hadde gått, og HVOR spreke mødre vi var som brukte permen på treningsleir. 



Hvor imponerte den stakkars danske skoleklassen ble, er uvisst. Men de kikket ihvertfall rart på oss, og det mener jeg er et godt tegn. 


Sånn kjempekvalitet på bildene blir det jo ikke med mobilkamera, men dere får ihvertfall følelsen av hvor fantastisk fjellet var og hvor superspreke vi er. Jah. 

Tarzan var jovial nok til å vente til i dag med å bli syk, så jeg slapp å ha dårlig samvittighet for å ha dratt han ut i elleveogenhalvminusgrad. Grei fyr. 


Så det var altså forrige uke, men hvor ble det av denne uka? Aner ikke. Ikke peiling. 

Det svinger seg til et nytt ukesportrett og vi er igjen på hæla. Her er bilde fra uke 3; 

Tja, hva skal man si. Sondre var kjempefin og gliste rett i kameraet på alle bildene utenom dette. Men på alle de andre bildene så foreldrene hans ut som delvis et esel og delvis en ubarbert mafiaboss uten respekt for liv og helse. 

Sondre ble derfor nedstemt. 


Så hvilken uke er vi egentlig i nå? Jeg gir meg over. Neste uke skal a mor tilbake på jobb, mens far skal stelle hjemme. Det tror jeg skal bli rein underholdning for alle parter. 

Som du skjønner - her er hverdagen herlig ustrukturert og blogger'n like så. Dermed kan man livlig servere et blogginnlegg helt uten mål og mening. Det er deilig. 


torsdag 17. januar 2013

2/52 - Skomakerens barn

går uten sko har jeg lært. 

Vel, min mor er utdannet frisør, derav det bustete håret mitt. 

Min far er elektriker, derav det mørke bildet 


Jeg er hobbyfotograf, Sondre stakkars er sjelden glad på bildene. 

Jeg skrev jo tidligere om mitt portrettprosjekt. 

Ett familiebilde hver uke. 

Søndag er bra - alle er sikkert hjemme likt, og det er fint dagslys. 

Det kom jeg på på tirsdag kveld. At vi skulle tatt bilde på søndag, vi var jo allerede en uke på utur!! 

Så her er bilder tatt i uke 2, på en tirsdag i uke 3. 

Som dere ser er ingen av oss særlig heldige. 

De resterende ukene kan bli spennende! 


Kanskje vi bare skal satse på en litt vintagestil på alle bildene? 

MED fjernkontroll til kamera og en tv som bakgrunn? 

Jepp, riktig så gjennomtenkt dette!


søndag 13. januar 2013

Oh my!

Jeg elsker balsamico-eddik. 

Jeg dynker salaten i det, jeg dynker jordbærene i det. 

I går var jeg på Home & Cottage for å ta noen bilder, og der har de fått inn en ny serie! 

MÅ jo bli favoritt!


fredag 11. januar 2013

1/52 - Et bilde sier mer enn 1000 ord!


Jeg leser ikke mammablogger. Noen er sikkert veldig fine, men de fleste appellerer ikke til meg. Rett og slett fordi jeg ikke er så opphengt i sånne mamma-ting. 

Men jeg leser en; jeg er jonathan

Jeg tror grunnen til at jeg liker den, er at det ikke er så mye dill. Hun legger ut bilder av unger fulle av grøt og rotete stuegulv. 

Vigdis, som mammaen heter, har et prosjekt gående; et portrett en gang i uken. 

Jeg spurte Herr S. om vi kunne ha et familieportrett en gang i uken i et år. 
Jada, jada, mumlet han, men det aner meg at han ikke kommer trippende med kameraet og roper at nå eeeer det søndag, vi MÅ få tatt det bildet!!

Enn så lenge får det holde med bilde av Tarzan tatt i uke 1. 

Så kan man jo håpe på at vi får samla troppene til et fellesbilde ihvertfall EN gang i løpet av 2013!



torsdag 10. januar 2013

La der bli lys!

Endelig skinner sola igjen etter et par dager i stummende tåke. 

Perfekt dag for skitur - synd det ikke er snø! :-(

Ha en strålende torsdag :-)


onsdag 9. januar 2013

And then...

silence.

Det blir så stille i januar. 

Ingen julebord og obligatoriske julelønsjer

Jula er ute.

Huset er tomt (og det er deilig)

Jeg er kastemodus.

Sandy og jeg arrangerer loppis for venninner på søndag - ypperlig måte å få rydda litt på, samtidig som det er sosialt og koselig (blir neppe noe særlig innbringende, prisene er vel det man kan kalle konkurransedyktige)! 

Og så er det jo miljøvennlig!!

Kanskje du burde gjøre det samme?

Neida, har ikke tenkt å selge denne visne blommen da ;-)

søndag 6. januar 2013

From within

Upolert
Glitrende
Rotete
Trygg
Myk
Tøff

Dette er meg. Innerst.

from within


Med dette bildet deltar jeg på NIBs utfordring i januar; 
From Within. Med rom for tolkning - slik tolker jeg det. Se flere bidrag HER

lørdag 5. januar 2013

2012 - det var en ende på det og!

Oktober; 

Jeg er på lansering av boken Sanselig Jul hos ZanZ og det er kaker der og. 

Jeg spiser kaker hver dag. Fra Sondre ankommer og tydeligvis langt ut i 2013. 


Jeg har totalt mistet begrepet om tid, og Herr S. sender tekstmelding til familien om at de er invitert i dåpen til Sondre. Han stoler ikke på meg. 

Men jeg lager invitasjoner altså. Og de rekker frem før dåpen!


Krapylet letter litt på sinnet sitt og gir oss ett og annet luring-smil. 
Vi er ihvertfall enige om at denna - det blir en utspekulert liten hissigpropp. 
Kan minne mistenkelig om mora. 
Alle sier ihvertfall at det må han ha etter mora. Jeg blånekter. 


Jeg viser dere noen detaljer fra barnerommet, og går med stoooore planer om å vise frem hele rommet fiks ferdig. Ja, rett og slett en liten premiere her på bloggen, for vi har enda ikke noe annet rom som er fiks ferdig. 

Det skjer ikke. Se forklaring lenger ned.


Midt i mellom amming, bleier og andre dagligdagse småkatastrofer skifter bloggen navn. Uten at eieren egentlig tenker helt over det. Men nå heter den ihvertfall det samme som enkeltmannsforetaket mitt. Du vet, det verdenskjente, millionforetaket Drabbel som alle har hørt om. 

Har du ikke hørt om det? Snodig. ;)


Og så drar a mor til med aldri så liten utgift ved å koble hengeren på bilen på en litt annen måte enn vanlig. Som trøst kjøper jeg meg en fin-fin gave. Takk for god parkering, sier Herr S. og minner meg på at jeg har ryggekamera på bilen. Det vet jeg vel. Hvis du ikke skjønner hva jeg mener kan du lese det HER


En dag Tarzan er i overkommelig humør og mor allerede har fremme stativet, tar vi dette bildet og alle skjønner hvilken harmonisk og fin familie vi er (les ironien her!!)


Tarzans mormor får i oppdrag å sy bunad til apekatten og fullfører oppgaven med glans. Undertegnede er kjempefornøyd. 

Sondre derimot har tydeligvis hørt at man skal sloss i slike drakter, og tar den ikke på seg frivillig for å si det sånn. 


Så, om litt brått på, arrangerer vi dåp. 

Familien Glum sloss HØYLYTT med dåpsbarnet bak scenen, men kirken er tydeligvis stedet for englebarnet him self. Med foldede hender og salig blikk sitter han musestille på armen til Herr S. gjennom hele gudstjenesten. Herr S. sitter også musestille gjennom hele gudstjenesten i frykt for at ...tja... kanskje ikke helvete, men ihvertfall et svare leven skal sette i gang. Etter ca 30 min har han mistet følelsen i armen. Da er det bare trekvarterigjen. Mor har latterkrampe i det han får vann i hodet (det er gudfaren (min bror) sin skyld som svarer presten som om han skulle vært en åpenbaring i seg selv), og vi durer ut av kirken og hjem uten å ofre det fine dåpslyset som skulle være med en tanke. 

God start på den kristne oppdragelsen. 

(Her mener jeg ikke å fornærme noen, jeg har faktisk stor respekt for kirken og det den står for. Det er bare det at med vår familie går ting ofte litt på halv tolv, uten at vi mener noe med det)


November; 

I takt med at Sondre er litt enklere å ha med å gjøre, prøver mora å bli en slags husmor. Det vet jo alle rundt meg hvordan kommer til å gå, men jeg trosser oddsa. Og baker foreksempel brød. 

Herr S. synes - i egenskap av å jobbe i brannvesenet - at det er litt småflaut med mine statusoppdateringer på face som inneholder info om branntilløp i heimen. Men brødet ble godt!


Vi forsøker å få til et nogelunde greit dåpsbilde av kompisen vår, med vekslende hell. Og takkekortene, de lar vente på seg langt inn i 2013 vil jeg tippe. 


Jeg er påmeldt et bloggtreffrush og starter opp på Skeidar


og så bryter det et lite inferno av oppspist sengetøy, skjorter uten skuldre og en illsint Herr S. med byggskummet klart løs. 


Vi har nemlig fått husdyr av typen mus og der har du forklaringen på at rommet til Tarzan ikke blir vist på en stund. Alt i skapene må ut og enten kastes eller vaskes. Topp stemning i leir'n!

Humøret på Herr S. blir litt bedre en lørdagskveld han er på fest og så blir det litt dårligere igjen søndag, når han oppdager at jeg har lagt ut spisestua for salg

(og jeg får solgt den, men Herr S. setter seg på stolen og nekter. Han mener det er helt håpløst å selge noe vi skal bruke hele jula. Jeg må gi meg)


Helt uten å bry seg om spisebordsdramatikk, fyller denne karen 4 måneder


og Herr S. ler godt av at JEG blir intervjuet og gir hvordan-handle-julegavetips. 

(Forøvrig får jeg veldig mange "veldig gode venninner" etter artikkelen). 



Og så kommer det vi ikke skal snakke så mye om i heimen, men du kan jo lese om det HER



For å bøte på skaden? Neida, bare fordi jeg ber henne om det, syr mamsen bilpose til Tarzan


og vi forsetter å prøve på å få noen fine dåpsbilder. 


Jeg er enda mer på vift, denne gangen på åpningen av showrommet til Hviit


før jeg avrunder på Maxbo Vækerø


Desember; 

Kreativiteten tar overhånd en kveld og jeg pynter juletreet litt tidlig


Og Herr S. lurer på hva i all verdens undergrunner det er jeg driver med. 

Jeg gir meg og går for litt mer tradisjonell julepynt, som jeg lager selv


og pakker inn julegaver etter alle kunstens regler. For første gang er jeg ferdig med julegavene før 1. juledag. WOW!


Sammen med julekortene kommer takkekortene fra Sondre ble født ut også, og jeg er plutselig ajour med alt i hele vide væla (nei, har du glemt takkekortene fra dåpen??)


Sondre bygger pepperkakehus (er så for seg, den ungen)


mens mora eter seg halvt forderva på hjemmelaget mintsjokolade


Julekorta rekker frem til mottakerne før nyttår, og alt er bare fryd og gammen


Tarzan tar på seg treskoa og ringer jula inn, mens Herr S. synes han kanskje har fått byksorna litt langt opp. 


Julaften går forbausende stille og problemfritt for seg, og er nærmest som en frikveld å regne, tatt i betraktning prøvelsene vi har hatt andre fest-aftener her i hus.


Krapylet blir - ikke uventa - vinneren av gavehaugen og er strålende fornøyd


Og vi avslutter året med å gratulere mamsen/mormor med dagen, 



og en bordanretning som tok bittelitt fyr (omtrent som jeg spådde). 

Flere har etterlyst historier fra alt som går gærnt her i huset, og det tar jeg selvsagt til etterretning. 

Jeg noterer meg ønsket og lover å skrive ned oftere hva som foregår her. Dere får jo bare bruddstykkene, mens det i virkeligheten kunne vært nok materiale til en bok. En tykk bok. 

Venner og bekjente har foreksempel klaget litt over at historien hvor jeg satt fast i spagaten i trappa med en avfukter i fanget eller den gangen jeg satte fyr på meg selv ikke har kommet med her på bloggen. Jeg lytter til publikum og skjerper meg betraktelig! 



Så da gjenstår det vel egentlig bare å ønske alle et riktig godt nytt år og ønske oss selv lykke til!








2012 - så smeller det

Juli; 

Ja, juli kom, og juli gikk. 

Uten noe særlig begivenheter. 

Ho ho!

Denne skjønnheten figurerer på bloggen


jeg fortsetter lønsjturneen min hos Stine sammen med herlige Trine og jentene hennes. 


og vi setter opp hula til Tarzan 


17 tonn grus blir dumpet i oppkjørselen, sammen med all verdens regn. 

To timer senere ringer Herr S. og lurer på om jeg har fått unna slik at han kommer inn med bil og henger. Ålreit fyr. 



Etter grusen er dratt ut (jeg får litt hjelp av Herr S. da), baker jeg barselbakst. 


Så trålet jeg alle kjøpesentre i håp om å få igang vannet (siden 17 tonn grus ikke klarte det) og handlet på salg


Og så, lørdag 14. juli kl. 19.30 spiser jeg Crispy Chicken og ville ha en porsjon til. Dermed måtte Herr S. vaske gulvet, mens jeg fikk no veldig til mageonde. 

Du vet, slikt mageonde man tror man skal dø av. 

Og søndag 15. juli kl 14.42 ser denne karen dagens lys. 

Dog uten å puste, men etter litt over et minutt får vi hilse på han.


Vi bruker tiden på å fordøye litt dramatikk rundt fødselen, samt at denne fyren skal være med oss hjem. Særlig det siste. 


August; 

Bildet lyver, jeg sover ikke såååå mye. Tarzan sover endel og er sint resten av tiden. 


Oppe av sofaen finner jeg ut at nå kan jeg faktisk male barnerommet. Vi er jo på dette tidspunktet ganske så sikre på at det er en gutt. Ho ho

Men først må jeg bestemme farge. 


Og så, omtrent rett ut fra fødestua arrangerer vi utdrikningslag for min aller aller besteste venn; 


Og alle synes jeg er helt klin gærn fordi jeg drar fra Sondre sånn rett etter han er født, men jeg synes det er DEILIG! Dessuten tar han jo flaske, og Herr S. er vel så god (kanskje bedre) omsorgsperson som meg. 


Jeg maler rommet til Krapylet 


som i grunn ikke bryr seg så fryktelig mye om det


På Home & Cottage er det bloggtreff igjen og som seg hør og bør, bringes bilder av cupcakesa. 

Søtsakene er nemlig det viktigste, sånn rett etter folkene. 


Jeg jubler over å ha fått plakat fra Sne Design i goodiebagen (det er gjerrigknarken min som slår inn her)


og midt i mellom slaga får jeg tatt bilde av bildelista på kjøkkenet. Der er jo jammen den tidligere nevnte boka med forlorne skilpadder. 



September; 

Så blir det litt stille, men det er ikke min skyld. Det er rett og slett fordi Bridezilla, som frem til nå har vært fullstendig fraværende, slår kollbøtte og freser til alle rundt seg. Den kommende brudgom rører for sakte i kaffen, mens jeg ammer for mye. Ihvertfall synes Sandy det. 

Men så ordner alt seg og se så fine vi er

Foto Stine Ringen Rogstad

Vi har en nydelig dag på Villa Malla og både Sandy og Mr. Jansen svarer ja. 

Festen er super og brudekjolen, som engang var en prinsesse verdig, kan nå nærmest tituleres som vaskefille. 

Men den var fin når vi starta!
Mamsen, Tante Ellers, Sondre og jeg reiser en tur til Drøbak og det regner overraskende nok. For det har det jo ikke gjort før i sommer. 


Tarzan og mora reiser på hytta, og igjen er det en og annen som synes at jeg kanskje er litt i overkant modig til førstegangsmor å være, som kjører alene 4 timer med en hissigpropp i baksetet. Det går nesten fint, og jeg får konstatert at Sondre ikke liker bilkø. Eller stopp. Eller veiarbeid. Eller at mor må fylle diesel på en bensinstasjon. 

Han svarer med å gjøre såpass i buksa at jeg vurderer om baksetet på bilen må renses. 


Og så har Sinna-Snekkern bursdag, men har reist fra oss andre og sitter mutters aleine på ei hytte og later som han er på jakt. Han kommer ihvertfall ikke hjem med noe annen fangst enn klesvask. 


Herr S. snekrer så en vegg til frua, som senere vil koste han dyrt. Mer om det kan du lese HER


Og så har jeg min første bryllupsfotografering hvor jeg er den eneste "offisielle" fotografen. Så skummelt atte hjelp!


Og så nærmer det seg jammen meg siste kvartal!







Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...