Om å få sova i fred!

Tarzan sover nå i det fine Marius-sengetøyet vi fikk av Stine med familie når han ble født!

En av de morsomste bloggfunksjonene er statestikken jeg får - her om dagen var det plutselig innlegget om garderobeskapene på soverommet som lå høyt oppe på lista over hva som var mest lest akkurat da.

Hvorfor aner jeg ikke, men litt morsomt at slike innlegg dukker opp igjen - hadde nesten glemt det sjøl jeg!

Dette nattbordet har vi fått av Sandy etter Tante Esther. Jeg har forsøkt å bytte knotter på det, men de må være limt med tidenes superlim!!

Tarzan har også fått den type skap på rommet sitt, men med litt andre dører (for å få det til å gå opp - må ha symmetri må vite).

Disse er uten den platen hvor man kan tapetsere inni døra, men jeg vurderer å blende dem innenfra, så man ikke ser hvis det ligger noe inntil dørene på innsiden (ser for meg at Tarzan, hvis han noen gang kommer til å rydde opp etter seg, ikke kommer til  å bry seg om at ting ses igjennom døra).

Akkurat nå ser man bare speilbildet av rotet som er i andre enden av rommet! ho ho!

Uansett er det veldig gøy hvis skapløsningene våre kan være til inspirasjon for andre!

8/52 - eh. ja!

Ukesportrettene ruller videre - med mer eller mindre hell.

Herr S. er nylig utsluppet straffange, Tarzan er litt..ja... rar?, undertegnede har trådt til med en grorudpalme og en tann på avveie, og bikkja (som fikk være med for første gang) ser ut som han forsøker å be leseren om hjelp.

Ikke usannsynlig det siste der forøvrig.

Sånn.

Herr S. har mildnet uttrykket litt, Tarzan er bittelitt mindre rar, mor har slått ut håret (og trenger tydelig en hårfargings til, selv om det akkurat er gjort) og bikkja vil helst ikke være med. Men det må han. Se tidligere taust rop om hjelp.

Vi lar det nederste bildet tale for seg selv. Det er sånn vi er, på godt og vondt!

Noen ganger

tar ting så lang tid her at man kan få grå hår.

Som foreksempel å flytte Tarzan inn på eget rom!

Ikke fordi mor har grått bitre tårer og ikke ville skilles fra barnet med en vegg i mellom.

Neida, mor var klar for utflytting av Tarzan fortest mulig. Men det å få flytta den senga inn på neste rom - åååå, for et prosjekt!

Men i går fikk endelig Herr S. (etter at jeg bare hadde mast bittelitt) ånden over seg, og hele familien Glum, med unntak av bikkja, trampet opp i 2. etasje, klar til innsats.

Jaja, Tarzan lå mest på gulvet og sang, men de to andre da. Opp med bretten på arma!

De som bor i et hus bygget på 60-tallet er kanskje kjent med mye rare planløsninger, smale ganger og idiotiske kott.

De som har barnesenger bygget en gang på 30-tallet (?), har kanskje sett at noen av dem er litt bredere enn vanlig?

Ja, nettopp.

Så bred at de ikke enkelt lar seg flytte fra rom til rom i et 60-tallshus!

Den senga her er jo så bred atte!!!!! J&%/# dritthus freste Herr S. i det senga bråstoppet i baderomsveggen. Videre kom vi ikke.

Den er bare ti cm bredere enn andre senger svarte dumme meg, når jeg egentlig burde skjønt at stillhet er undervurdert.

Hold kjeft sa blikket til Herr S.

Vrææææææææl sa Tarzan.

Den sitter bare sammen med skruer sa jeg.

Tramp, tramp sa Herr S.

Kræsj, bang sa det i treverket i senga og dermed var den ved hjelp av en drill og et par karateslag delt opp i deler. Ikke helt som den skulle delt seg, men etter å ha skrudd den hardt sammen igjen, er den like fin :-)

Dermed kunne diskusjonen om hvor senga skulle stå inne på rommet begynne.

Oppsummert; Tarzan sov godt på eget rom i natt.

Bildene er tatt inne på soverommet vårt i sommer.

Gladlys!

Sånn apropos mitt forrige innlegg og trender jeg aldri rekker å følge, så kommer her GLADLYSA mine.

Ikke brannsikre Happylights, men litt mer brannfarlige Gladlys. Altså, de heter ikke Gladlys da. De er fra utlandet, må vite, og het vel Wedding lights på Ebay.

Herr S., eller brannmannen i dette tilfellet, rynket skeptisk på bryna og dro i kontakten når jeg - superfornøyd - dro disse ut av en litt most eske, sendt helt fra andre siden av væla (nesten).

De der må du dra ut av kontakta!! sa Herr S., og gav omtrent samme formaninger som brannvesenet gir alle uforsiktige stearinlysbrennere i desember.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi har hatt ett og annet branntilløp opp igjennom årene, men det har aldri vært av elektrisk type.

Mest av alt tror jeg Herr S. formaner fordi han synes det er så flaut å rykke ut til brann i sitt eget hjem. Hj

Jada, jada, svarte jeg, helt uintressert.

Jeg var mest opptatt av at jeg syntes de var mye finere enn man skulle tro til den prisen!!

(selv om jeg innrømmer at kontakta kanskje kunne hatt et litt mer sikkert utseende. Det er som en juletrebelysning fra 70-tallet, bygd om fra no de hadde liggende)

Jeg har tenkt å spørre Elektriker-papsen om han kan skifte støpsel, men kan allerede høre svaret; NEI! De der kommer til å sette fyr på hele nabolaget!

Han mener nemlig alt annet enn fullstendig stummende mørke er brannfarlig. Litt av en elektriker.

Uansett - de lyser så fint! Så får jeg heller ha brannslukkingsapparatet stående ved siden av.

Personality

goes a long way - særlig her i huset!

Bikkja er jo helt ustyrlig, ungen ligger godt an til å bli noe for seg selv, og husmora sjøl - vel, der er det mye som kan diskuteres. Derfor passet jo denne plakaten perfekt inn!

Du henger litt etter på trender, tenker du.

Ja. Det gjør vi alltid. Faktisk henger vi så etter at vi sjelden rekker å få med oss noe trend i det hele tatt. Jeg ønsker meg mye trendy, men så bulker vi bilen eller borrer høl i en varmekabel - noe som sjelden er trendy, men bare dyrt. Og vips er trenden jeg ønska meg over, ho ho!

 Men denne vant jeg, og dermed slenger jeg meg på Ylva Skarp-trenden ihvertfall litt før den er helt over!

Jeg vant plakaten hos herlige Har en drøm sånn rett før jul, men jeg har ikke funnet ramme til den før nå. Plakaten er fra den o-så-jeg-ønsker-meg-alt-butikken HVIIT.

Nå står den i gangen sammen med en halvdød Cor...Cårå...Cada.... Ja, du veit den trendblomsten som nå er borte igjen fra alle bloggene.

Fotoknudsen (som jo er konk) har 30 % på alle sine varer, så rammen kostet jo nada - flotters!

Jeg vet den står opp ned. Ho ho!

Topp fredag til dere, pips!

7/52 - faktisk!

For første gang i dette prosjektet husker vi det på riktig dag. Og til riktig tid. 

Og vi klarer å få et bilde som ikke er tatt i mørket og ikke fullt så kornete som de andre. 

I tillegg tar Tarzan på seg smørsmilet og det er topp stemning. 

Herr S. har tydeligvis på seg portrettgenseren sin. Tror vi må ta en prat om den. 

Sånn! Nå har jeg overkjørt enhver mammablogger, men er ajour i portrettåret. 

Holder vi skjemaet neste uke?? Kan jeg aldri tenke meg. 

Jeg vurderte forresten dette til å være ukens bilde... Men jeg synes ikke Sondre var så fin på det.

6/52

Det drar seg til.

Herr S. husker nesten at vi skal ta bilder, og minner meg på det. Så glemmer vi det litt igjen, men kommer på det en tirsdag sånn i kveldsgryinga. 

Og det er lov å si det; Sondre er den eneste fotogene her i gården. 

Å vaske seg

er noe alle bør, og selv om vi allerede har et funksjonelt og greit bad, skal vi ha et til.

Bilde via

I kjelleren.

Kjelleren vår er omtrent like koselig som et ungarsk fangehull (ikke at jeg har vært i et, men jeg kan tenke meg det ikke er så koselig) og der skal vi snekre sammen et innbydende og spa-aktig vaskerom...Baderom... vaskerom. Jah.



Opphav ukjent



Per dags dato er det trefliser på skjevt betonggulv, utslagsvask du kan spyle hesten din oppi og et lekkert avtrede i mahogny-look-a-like godt plassert på to Lecablokker. 

Nice.

Jeg ønsker meg vaskemaskin og tørketrommel på deilig geledd, et skittentøyssystem som sorterer seg selv og et deilig badekar jeg kan sove middagsluren i.

Bilde via



Bilde via



Rommet er stort, men har takhøyde som passer Lånerne (noen som husker dem?), så snart skal jeg slutte å se på helt urealistiske løsninger og begynne å tenke meg ordentlig om.

Send meg gjerne en link hvis du har skrevet om vaskerommet/badet ditt!

5/52

Uke 5 

Tarzan fortsatt i ensom majestet. Rett og slett fordi søndagen kom så overraskende på at vi glemte hele bildekonseptet. 

En gammel traver

Vel har vel neppe denne plastsaken travet noe sted, men gammel er den ihvertfall. 

Fant den igjen når jeg ryddet til loppemarked, og jeg kom frem til at den kan få se litt på dagslyset. 

Herr S. hyler sikkert til om brannsikkerhet, og pappa hyler til om "disse utrolig kjedelige interiør-å-gid-så-flott-vasen-er-fine-du"- innleggene. Han savner katastrofene. 

Men lysestaken får ihvertfall være med. Selv om lysene ser ut som de jobber seg gjennom en minikatastrofe.

Uke 4/52

Ikke sant. 

Såvidt bladd kalenderen over i tjuetretten og vi er allerede på utur med ukesportrettene. 

Dermed må jeg pumpe ut bilder sånn på daglig basis her for å komme på rett kjøl. 

Nøff said, her kommer bildet fra uke fire, hvilket inneholder bare en brøkdel av familien. Det er konsekvensen av at to deler av familien var på fjellet mens resten var hjemme; 

Disse bildene er vel neppe av stor interesse for andre enn familie, men shit samma. Greit sted å samle dem! 

Bloggtips!

Jeg ler meg skakk av disse bildene!

Bare se og le; 

I SKUGGAN AV ETT VÄRLDSARV

Snart

er jeg 30 år. 

Tretti år.

The Big Three-O. 

Er det ikke da på sin plass at jeg får et kamera som koster sånn 30-tusenish? 

Jeg fikk låne 5D mrk III i går - Oh my!! 

En herlig bryllupsfotografering med en brud så nydelig som få - paret har en sånn herlig ro over seg på alle bildene....og stråler lykke!

Jeg har ikke spurt enda om jeg kan legge bilder av dem på bloggen, så enn så lenge får dere bare et bilde av ringene... Tatt med mitt 60D, som ble reine engangskameraet i forhold til Mr. Mark. 

Kjære Herr S.; kan du begynne å spare?? 

Du rekker det til april! 

Jeg lover å bare spise makaroni resten av året. 

La oss bare

nyte denne fantastiske sangen; 

Reklame kan være maks irriterende 

- men noen ganger har de funnet sanger man bare kan drømme om!

Laug

Det er ikke til å stikke under en stol at Fru S. nærmer seg the big 3-O.

Jeg feirer ALLTID bursdagen min. Hvordan skal jeg ellers få gaver? Ho ho!

Så nå kverner det veldig oppi skolten vedrørende hvordan dette skal gjennomføres.

Stort lag (mest sannsynlig)?

Lite lag (kan jeg aldri tenke meg)?

Utelag (tja, hatt det før, stor sukess)?

Innelag (åjada, men mye å rydde dagen derpå)?

Mat (må jo det for å overleve)?

Piker, vin og sang (ellers blir det jo ikke moro)?

Mye å tenke på!

Mest av alt tenker jeg egentlig på gavene. HO HO HO!

Hvordan feirer du runde tall?

Bilder via Pinterest

Morsdag

Mors Dag. 

Når jeg var liten syntes jeg i grunn at morsdagen var noe urettferdig. 

Når var det barnas dag, liksom?

Vi tilbrakte helgen på fjellet, og det ante meg at Sondre ikke hadde vært ute på ferde.... Ei heller faren hans som neppe kan kalles en uhelbredelig romantiker. 

Mannen som i sin tid proklamerte høyt og forbannet at Valentines er noe tull, man kan da kjøpe gaver alle andre dager! Forsåvidt enig der, Herr S., dog venter jeg på disse gavene du lovte. 

Mannen som på bryllupsdagen i fjor turde si  du trenger jo ikke få blomster av meg, du har jo fått av mora di!

Det er hverdagene som teller, er det ikke? 

Dermed svingte Herr S. i går inn på 7/11 og slo to fluer i en smekk. 

Fastelaven og morsdagsgave på en gang; 

Rett skal være rett - Tarzan hadde (med noe hjelp) skrevet kort til meg rett før leggetid. Det er ikke mer som skal til!

Ble du overrøst med gaver i går? 

Spare seg til fant

eller til nytt kamera. 

Eller spare i et kamera. 

Alt ettersom. 

Lite frekvens herfra om dagen, jobb og en liten fremtidig omveltning. 

Enn så lenge putter jeg kronestykker på kameraet mitt og håper det en dag er så mye penger der atte hjelp. Eller ihvertfall nok til et 50 mm objektiv. 

Sparebøssa er fra Åhlens - en liten artig sak for oss med bittelitt fotointeresse. Tydeligvis en artig sak for oss som ikke tørker støv så ofte også. Kremt. 

Noen ganger

finner man blogger som virkelig treffer. 

Jeg leser jo i hovedsak interiørblogger, men mest av alt digger jeg blogger som får meg til å tenke, til å le eller bli trist. 

Som kanskje ikke har glansa bilder og vellykkede hjem, men som skriver rett fra levra og gjør noe med meg. 

SUPERMARIE er for meg en slik blogg. Hun skriver så bra!! Og får meg til å drømme meg bort til herlige strender og fritt leide her jeg sitter med løse sokker og innholdet av barnematglass godt oppover veggene. 

 Får håpe hun tilgir meg for å ha stjålet dette bildet...